Fagpressenytt

Henrettelsen av sjefen for Trøndelag Teater, Henry Gleditsch, og ni andre menn i Falstadskogen den 7. oktober 1942 rystet Norge. De ti var blitt plukket ut som sonofre under unntakstilstanden i Trondheim, som ble iverksatt dagen før. Foranledningen til denne unntakstilstanden var fremgangen til motstandsbevegelsen og flere sabotasjeaksjoner i Midt-Norge denne høsten. De ti ofrene var ikke tilfeldig utplukket, alle var fiender av «det nye Norge», og Henry Gleditsch' motstand hadde vært en torn i øyet på okkupantene og NS-fylkesfører Henrik Rogstad helt siden sommeren 1940, da Henry Gleditsch med vitende og vilje trosset sensuren med flere nazifiendtlige sanger og tekster under teaterets nyskrevne og hasteoppsatte sommerrevy.

I dagene etter den 9. april 1940 svirret ryktene i Trondheim om at byen ville bli bombet, og mange av byens innbyggere flyktet ut på landet. Ekteparet Synnøve og Henry Gleditsch dro sammen med skuespiller Henki Kolstad og kona Else til en hytte i nærheten av Innset, et par timers tur fra Trondheim. Her, på denne hytta, ble planene lagt og tekster skrevet til to revyer som skulle spilles på Trøndelag Teater den kommende sommeren.

Den første, Co-optimismens Kabaret-revy, hadde premiere den 30. mai og ble en stor suksess. Ifølge Adresseavisens anmelder ble «alt sammen holdt innenfor rammen av det forsonende humør som ikke noen kan eller bør ha innvendinger mot», men avisen påpekte samtidig at «Co-optimistene blottet en tanngard som de både kunne smile og bite med».

Co-optimismens Kabaret-revy ble spilt 40 ganger for fulle