AKADEMISKE VERDIER: - Økt handlingsfrihet må kombineres med en organisasjonsform som tar vare på de akademiske verdiene hele veien, skriver Olav Gjelsvik, som er filosofiprofessor og 1.vara til universitetsstyret ved UiO.
Foto: Ola Sæther
Regjeringen vil nedsette et utvalg der en av målsettingene som er uttrykt av statsråden, er å styrke universitetenes autonomi. I denne sammenhengen er statlige foretak nevnt som en mulig ny organisasjonsform for universitetene, til erstatning for dagens status som forvaltningsorgan. Den begynnende debatten har imidlertid ikke vært avklarende.
Autonomi, gjerne forstått som selvbestemmelse, er et positivt lada ord for oss alle. Det er likevel ikke rett fram hva det er som gjør autonomi til noe positivt. Vi trenger noen distinksjoner for å forstå dette bedre. Den første distinksjonen vi trenger, er den mellom formell og substansiell autonomi. Forskning, blant annet utført ved statsvitenskap i Oslo av Tom Christensen og andre, viser at det stort sett har vært slik at mens den formelle autonomi har økt for universitetene i de senere år, har den substansielle autonomien blitt redusert.
En forenkla illustrasjon er dette: Mens universitetene formelt sett har stor autonomi til å fatte sine egne budsjettvedtak, gir finansieringssystemet meget sterke føringer; en rekke typer vedtak som kan være faglig funderte, vil samtidig kunne gi reduserte inntekter. Finansieringssystemet, slik det nå fungerer, reduserer slik den substansielle autonomien, selv om det ikke berører den formelle autonomien.
Det fleste vil mene at autonomiens verdi må knyttes til det substansielle, ikke til d
