Selskapene bidrar til å styrke militærets kapasitet både økonomisk og operasjonelt, og generer fortsatt inntekter som blant annet bidrar til å finansiere rettighetsovergrep, ifølge granskere fra UN fact-finding mission on Myanmar.
En rekke internasjonale selskaper har forretningsforbindelser eller økonomisk samarbeid med generalene i Tatmadaw, den burmesiske hæren, ifølge FN-rapporten som ble presentert denne uka.
Det norske Oljefondet har investert minst syv milliarder kroner i to av selskapene som av FN-granskerne knyttes til juntaens økonomiske nettverk.
Tøffere sanksjoner
Rapportforfatterne oppfordrer det internasjonale samfunnet til å skille lag med selskaper som kan knyttes til Tatmadaw og deres «svimlende økonomiske imperium», og mener tøffere sanksjoner mot Myanmars mektige militærorganisasjon er helt nødvendig.
- Å kutte båndene vil svekke Tatmadaws evne til å utføre militære operasjoner og dermed redusere brudd på menneskerettighetene, sa leder for FN-granskerne Marzuki Darusman før fremleggelsen av rapporten, ifølge nyhesbyrået AFP.
UN fact-finding mission er oppnevnt av FNs generalforsamling og ba i fjor om at Myanmars senior-generaler skulle bli tiltalt for folkemord etter offensiven mot rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine. Den gang ble mer enn 700 000 mennesker drevet på flukt og en rekke organisasjoner har rapporterte om hårreisende rettighetsbrudd, voldtekter og rene henrettelser.
Denne gangen er det Tatmadaws økonomi som ettergås av FN-granskerne.
Den 111-sider lange rapporten kommer kort tid etter at USA kunngjorde et innreiseforbud for Myanmars hærsjef Min Aung Hlaing. Det er den sterkeste mistilliten fra et vestlig land siden rohingya-overgrepene forskrekket en hel verden høsten 2017.
Den svært detaljerte rapporten peker på konkrete selskaper, hva slags virksomhet de er involvert i og fremhever hvilke generaler som kontrollerer hvilke selskaper.
Direkte partnerskap med Tatmadaw
Ifølge rapporten, bestilt av FNs menneskerettsråd (HRC), har granskerne fra UN fact-finding
