Delegasjonen besto av folk fra både Verdensbanken, FN-systemet, EU-kommisjonen og fem EU-land. Formålet var å holde konsultasjoner med somaliske representanter om planer for bistand til gjenoppbygging og utvikling.
På denne tida var Somalia i praksis delt i tre; Somaliland hadde erklært seg selvstendig uten at noe annet land anerkjente dette. Puntland var en selvstyrt og relativt fredelig provins, men hadde grensetrefninger med Somaliland om to klanområder. I sør raste krigene og Mogadishu var utilgjengelig for bistandsarbeidere og diplomater. De kunne i beste fall ha møter på flyplassen.
Men bistandssystemet i FN, Verdensbanken og EU lot seg ikke stoppe av «bagateller» som en omfattende krig og total mangel på nasjonale myndigheter.
Store og fine, men helt urealistiske
FN og Verdensbanken hadde allerede laget ulike strategidokumenter. De bar fine navn som «Joint Needs Assesment» og «Reconstruction and Development Framework», mens EU-kommisjonen hadde utar
