Artikkelen er tidligere publisert på Kifinfo.
- Det hele begynte altså i 2008. Lederen for en av Vetenskapsrådets tildelingskomiteer opplevde at det skjedde en del ting i rommet som det var vanskelig å få grep om, men som blant annet handlet om kjønn, forteller Lisbeth Söderqvist.
Hun er senioranalytiker ved det svenske Vetenskapsrådet, i avdelingen for forskningspolitikk.
- Derfor ba komitélederen en kollega fra personalavdelingen ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg om å være til stede på komitémøtene, som observatør.
Uformell informasjon
Hensikten var å observere hva som egentlig sies når de ulike søknadene diskuteres. Hvem i komiteen får komme til orde, hvordan argumenteres det, hvem sier de avgjørende ordene?
Det er søknaden, og bare den, som skal telle.
- Så utviklet det seg. Snart var det flere fra Chalmers som deltok som observatører i ulike komiteer på tvers av fagområdene. I 2012 bestemte Vetenskapsrådet seg for å øke og formalisere observasjonsvirksomheten, forteller Söderqvist.
Lisbeth Söderqvist, senioranalytiker ved Vetenskapsrådet. Foto: Vetenskapsrådet
Observatørene fant at det som skulle være kjønnsnøytrale diskusjoner om fordeling av forskningsmidler lett ble infiltrert av utsagn om søkerne av typen Ja, han er jo en bra fyr, eller Er det hun som er gift med?.
- Vi så at det var mye utveksling av slik uformell informasjon, altså ubekreftede opplysninger om søkerne som er helt irrelevante. Det er søknaden, og bare den, som skal telle. Jeg t
