Mange flere blodprøver enn meldinger
Det er få norske studier på stikkskader. Men en studie fra 2010 viser stor underrapportering.
210 stikkskader ble årlig meldt på Haukeland universitetssykehus. Men det reelle tallet var trolig 369, viste en gjennomgang av rekvirerte blodprøver for hiv og hepatitt merket «stikkskader» fra 2003 til 2007.
- Vi hadde en mistanke om at mange ikke meldte fra, forteller spesialbioingeniør Astrid-Mette Husøy, en av dem som sto bak studien.
- Studien vi gjorde, bekreftet det.
- Overrasket det deg?
- Ja. Det er en risiko for å bli smittet av hiv og hepatitt ved stikkskader. Å ta blodprøver og melde fra er viktig både for eventuell behandling og erstatning. Uten blodprøver, såkalte 0-prøver, kan det være vanskelig å bevise at man er smittet i en jobbsituasjon.
Større risiko ved hule nåler
Sykepleiere var de som oftest stakk seg.
- Det henger sammen med at det er flest sykepleiere, forklarer Husøy.
Bioingeniører regnes som en liten, men utsatt gruppe, fordi de tar flest blodprøver. Om man stikker seg på hule nåler er det større risiko for smitte fordi det er blod i nålen, og jo mer blod man eksponeres for, jo større er smittefaren.
- Sykepleiere tar oftere blodprøver i dag enn da vi gjorde vår undersøkelse. Risikofylte prosedyrer gir økt en økt risiko for blodsmitte, som en bør være oppmerksom på, sier Astrid-Mette Husøy.
Leger melder ikke
Påfallende få leger meldte om stikkskader, selv om internasjonale undersøkelser viser at leger hyppig stikker eller skjærer seg.
At leger ikke melder, er ifølge Husøy bekymringsfullt fordi de oftere utfører invasive prosedyrer og lettere smitter pasienten, dersom de selv har smitte. Hun viser til en sak fra 2007, der en norsk kirurg s
