- Situasjonen har endret seg radikalt i løpet av noen få år, sier Caroline Rees til Bistandsaktuelt.
Hun er leder for SHIFT, en stiftelse som jobber med å gjennomføre FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og var i sin tid involvert i arbeidet med å utvikle prinsippene. Rees var invitert til i Norge i forbindelse med konferansen til Initiativ for Etisk Handel (IEH).
- Da FN-prinsippene ble vedtatt for syv år siden var det bare en håndfull selskaper som var involvert. Noen av dem var store internasjonale selskaper, men da snakket vi om et tosifret antall. Nå ser vi at hundrevis eller tusenvis av selskaper jobber med disse spørsmålene, sier hun.
Inn i styrerommene
Rees beskriver ulike drivkrefter som virker sammen for å sette bærekraft og menneskerettigheter på agendaen: offentlig debatt, lover og reguleringer og press fra investorer.
- Det ligger mye makt i lovgivning, som Modern Slavery Act [britisk lov fra 2015 som bl.a. holder selskaper ansvarlige for slaveri eller trafficking i deres forsyningskjeder]. Det gir selskaper et incentiv til å håndtere sine leverandører, og leverandørenes leverandører, som en del av sin egen risikohåndtering. Da når man ikke bare ut til de store selskapene, men også til mange mindre selskaper, som vet at de må ha orden i sakene om de ønsker å levere til de store. Nye lover og reguleringer blir lagt merke til i styrerommene. Når styret må skrive under på noe, løfter det diskusjonen opp fra mellomlederne til et høyere nivå.
Samtidig stiller investorer andre krav enn tidligere.
- 'Sosialt ansvarlige' investorer har tatt opp disse spørsmålene i mange år, men da har det vært gjort som en del av deres sosiale engasjement, ikke
