Situasjonen i Sør-Sudan er svært dramatisk. I forrige uke presenterte lederen for FNs fredsbevarende styrker Jean-Pierre Lacroix en dyster rapport til Sikkerhetsrådet. Til tross for at FN har mer enn 17 000 fredsbevarende soldater i landet fortsetter volden med drap, seksuelle overgrep, og brudd på nær sagt alle menneskelige rettigheter over hele landet, ifølge Lacroix. Nesten en tredjedel av landets innbyggere er nå på flukt. To millioner er i nabolandene, to millioner er internt fordrevne. Sult truer nesten halvparten av landet og mer en 200 000 mennesker har søkt beskyttelse i basene til de fredsbevarende styrkene. Selv om FN er forsiktig med å angi skyld for overgrepene, var Lacroix tydelig på ansvaret det politiske lederskapet i Sør-Sudan bærer.
Det internasjonale samfunns politikk overfor Sør-Sudan var tydelig og god i perioden frem til urolighetene brøt ut i 2013. Norge, sammen med de fleste andre land støttet opp under en prosess der en forsøkte å skape stabilitet i landet ved å gi betydelig bistand. Dagens president, Salva Kir og hans parti SPLM, ble anerkjent som landets legitime myndighet etter valgene.
Stort feilsteg
Men det internasjonale samfunn gjorde et stort feilsteg og det var en altfor dårlig analyse av den reelle konteksten og situasjonen i landet. Derfor kom ut
