Høsten 2013 lanserte Kinas president Xi Jinping to ambisiøse planer. Det såkalte «Økonomiske silkevei-beltet» ble lansert under et statsbesøk i Kasakhstan og «Den maritime silkeveien for det 21. århundret» under et besøk i Indonesia. Disse to planene ble siden slått sammen, og er nå kjent som «Belte og vei»-initiativet (BVI). Hva ligger bak dette gigantinitiativet? Økonomiske motiver er en viktig del av bakgrunnen.
BVI refererer til kinesisk drevne infrastrukturprogrammer, fortrinnsvis i Eurasia, for å utvikle handelsruter og investeringsforbindelser mellom Kina og deltakerlandene. Belte-initiativet refererer til gjenetablering av de gamle silkeveienes landforbindelser fra Kina gjennom Sentral-Asia til Europa. Den maritime silkeveien skal styrke sjøforbindelser i Asia. Beijing har fulgt opp diplomatisk overfor regjeringer på de planlagte rutene. Det er også åpnet for deltakelse utenfor Eurasia.
Det finnes få offisielle opplysninger om BVI, og kildene spriker. Antall medlemsstater oppgis ofte som 65, av og til som 68, mens angivelser av kostnader varierer fra én til åtte billioner (tusen milliarder) dollar. Investeringsbanken Morgan Stanleys anslag på 1,2-1,3 billioner dollar fram mot 2027, eller omlag 10 billioner kroner, virker godt begrunnet.
Skal løse økonomiske skjevheter
BVI inkluderer tiltak for å løse strukturelle problemer i den kinesiske økonomien, men er også en offensiv strategi for å styrke Kina som framvoksende økonomisk makt. På problemsiden har Kina etter markedsreformene slitt med store forskjeller i økonomisk utvikling mellom øst og vest i lande
