På tidlig 1990-tall var Norge en sentral aktør i forhandlingene som ledet fram til en historisk fredsavtale mellom partene i Guatemalas borgerkrig. Mange vil blant annet huske Kirkens Nødhjelp-veteranen Petter Skauens innsats som brobygger mellom deler av landets militære ledere og geriljaen.
I årene etter ble den norske bistanden innrettet mot å støtte opp om den nye fredsavtalen. Styrking av rettsstaten, urfolksrettigheter, kvinnerettigheter og kamp mot korrupsjon sto sentralt.
Nå foreligger en studie en studie som oppsummerer de viktigste bidragene Norge har gitt til fredsbygging i perioden 1996-2016. Norge har på disse tjue årene brukt tilsammen 1,6 milliarder kroner på utviklingssamarbeidet med Guatemala.
- Svært delte meninger
Studien, som ble lansert denne uken, er gjort av forskerne Benedicte Bull og Mariel Aguilar-Støen og Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, på oppdrag fra Senter for internasjonal konfliktløsning - NOREF. Aguilar-Støen har i anledning studien gjort intervjuer med en rekke internasjonale og lokale aktører, mens Bull har foretatt inngående dokumentstudier.
- Intervjuene med ulike informanter viste tydelig at det var svært delte meninger om endringene etter fredsavtalen. Maya-informanter var tydelig mer positive enn andre, sa Bull under lanseringen.
Tydelig profil
Her er hovedkonklusjonene:
Det har vært av avgjørende betydning for gode resultater at Norge har hatt en klar og konsistent profil som bistandsgiver.
Tett samarbeid med andre givere og multilaterale organisasjoner har gitt legitimitet og effektivitet.
Solid kunnskap og forståelse for den nasjonale konteksten i
