Bok og bibliotek
08.02.2018
Hva driver protestbølgen i Afrika og er den nøkkelen til fornying og endring? Dette temaet beskriver og belyser fatterne Zachariah Mampilly og Adam Branch i boka «Africa Uprising».
Det er stor global interesse for Afrika, men samtidig har man på følelsen av at noe skjer som unndras fremstillingen av virkeligheten i mediene. Det er ikke bare lyssky aktiviteter, men noe nederst i pyramiden. Noe etablissementet har grunn til å frykte og som regjeringene undertrykker med hard hånd.
- For at Vesten skal forstå Afrika må vi forstå den globale folkelige kampen. Afrika kan til og med hjelpe oss til å forstå Vestens framtid, sier forfatteren Zachariah Mampilly, under et besøk i Oslo i forbindelse med 50 års jubileet for Fellesrådet for Afrika, november 2017.
Under et personlig intervju utdyper han dette:
- Medienes fokus er på feil sted, de får ikke med seg opprøret før det skjer.
Og det skjer i mange land. Slik var det eksempelvis i Burkina Faso den 30.oktober 2014, da hundretusener hadde protestert i gatene i fire dager og til slutt satte fyr på Parlamentet - og fikk avsatt presidenten på flekken - som ville «rane til seg» en tredje presidentperiode. Det var det rapperne som drev protestene fram forteller Mampilly.
Han har klare formeninger om at bistand holder sosiale bevegelser i sjakk og stopper mulige opprør.
Hvordan endret synet seg på Afrika?
- Vesten må finne en mer nyansert forståelse av en kompleks virkelighet. Vestlig militarisering og bistandsorganisasjoners «do-gooderism» skal i dag lære folk i Afrika hvordan de skal bli «moderne» og demokratiske. Tidligere var det mer likhet i anti-apartheid kampen med vestlige land. På 60-tallet lærte man av de afrikanske opprørsbevegelsene, og visste hva man skulle gjøre. Anti-kolonialismen var en kamp man forstod. Det var på en måte mer demokratisk. Endringene kom på 90-tallet med NGO-ene (Non Governmental Organizations) samtidig som et paradigmeskifte endret forståelsen av Afrika. Det neoliberale politiske dominerende verdensbildet skrev om virkeligheten, tilpasset det totalitære verdenssystemet. I dag er det «unidirectional». Vestens nye verdensbilde handler om at det finn
Gå til mediet- For at Vesten skal forstå Afrika må vi forstå den globale folkelige kampen. Afrika kan til og med hjelpe oss til å forstå Vestens framtid, sier forfatteren Zachariah Mampilly, under et besøk i Oslo i forbindelse med 50 års jubileet for Fellesrådet for Afrika, november 2017.
Under et personlig intervju utdyper han dette:
- Medienes fokus er på feil sted, de får ikke med seg opprøret før det skjer.
Og det skjer i mange land. Slik var det eksempelvis i Burkina Faso den 30.oktober 2014, da hundretusener hadde protestert i gatene i fire dager og til slutt satte fyr på Parlamentet - og fikk avsatt presidenten på flekken - som ville «rane til seg» en tredje presidentperiode. Det var det rapperne som drev protestene fram forteller Mampilly.
Han har klare formeninger om at bistand holder sosiale bevegelser i sjakk og stopper mulige opprør.
Hvordan endret synet seg på Afrika?
- Vesten må finne en mer nyansert forståelse av en kompleks virkelighet. Vestlig militarisering og bistandsorganisasjoners «do-gooderism» skal i dag lære folk i Afrika hvordan de skal bli «moderne» og demokratiske. Tidligere var det mer likhet i anti-apartheid kampen med vestlige land. På 60-tallet lærte man av de afrikanske opprørsbevegelsene, og visste hva man skulle gjøre. Anti-kolonialismen var en kamp man forstod. Det var på en måte mer demokratisk. Endringene kom på 90-tallet med NGO-ene (Non Governmental Organizations) samtidig som et paradigmeskifte endret forståelsen av Afrika. Det neoliberale politiske dominerende verdensbildet skrev om virkeligheten, tilpasset det totalitære verdenssystemet. I dag er det «unidirectional». Vestens nye verdensbilde handler om at det finn
