Magma
24.09.2019
Internasjonalt uttrykker politiske for tiden ny-keynesiansk retorikk, med framheving av statens betydning som basis for sine reformforslag om gjenreisning av velferdsstaten etter en rasering av denne fra en konservativ regjerings side. Det skjer nå. Hva var den økonomiske teorien som denne politikken bygger på?
POLITISKE VALG
I noen andre land ser vi tendenser til ny-orientering mot ny-keynesianisme og mer politisk statsvennlighet. I USA framstod sosialisten/sosialdemokraten, Senator Bernard «Bernie» Sanders, som en populær demokratisk motkandidat til Hillary Clinton. I Storbritannia så vi at det samme skjedde med det brittiske arbeiderpartiet i opposisjon; sosialdemokratiske British Labour Party. Valget av sosialisten Jeremy Corbyn som partiets leder viste en helt ny vending mot venstre. I Spania, Portugal, Italia og Hellas ser vi den samme venstrevridningen; i Hellas og i Portugal vant denne venstresiden valget. Det norske sosialdemokratiet følger foreløpig ikke etter i denne politiske vendingen, men søker fortsatt støtte i det høyreliberale politiske sentrum rundt Kristelig Folkeparti for regjeringsmakt. Basert på de store utslagene av protest som ble synlig i det kommuneog fylkestingsvalget i høst, kan det bli spennende å se fram mot hva som vil skje etter stortingsvalget i 2021.
Grunnene til den norske løsningen er flere, men en av forklaringene er at norsk sosialdemokrati fortsatt mangler et grunnleggende økonomisk alternativ til antistatlig ny-klassisk økonomisk teori og politikk, som ideologisk ytrer seg som det som kalles nyliberalisme (Veggeland 2015). Mot denne teorien og politikken står i dag en teori og politikktilnærming som omtales som ny-keynesiansk. For sosialdemokratiet er denne politikktilnærmingen et alternativ. Som navnet antyder bygger den på økonomen Keynes' betydningsfulle teori fra 70 år tilbake.
Ett av hovedelementene til John Maynard Keynes' store teori, «Generell teori om sysselsetting, renter og penger» fra 1936 som svar på mellomkrigstidens depresjon og sysselsettingskrise, er at det er nødvendig for stater i krisetider å «fylle hullet» i den manglende generelle etterspørselen som oppstår, og spesielt da etterspørselen etter arbeidskraft. På trettitallet var 1/3 av arbeidsstokken i Norge arbeidsledige. Keynes' teori dannet grunnlaget for norsk keynesiansk politikk i etterkrigsårene med mål om full sysselsetting, noe vi oppnådde. Keynes påpekte at effektiv etterspørsel må oppnås ved at staten bruker mer penger enn hva som kommer inn gjennom skatteinntekter. Dermed økes det offentlige underskuddet i en periode om ikke egne avsetninger finnes, men skadevirkningen av dette overgås ved at sysselsettingsgraden øker med økende verdiskaping som konsekvens.
NY-KEYNESIANISME.
Ny-keynesianismen er økonomisk teori med en tilnærming som forsøker å forene politikk-implikasjonene fra klassisk keynesiansk økonomi med de mer stringente kravene til modellbygging fra ny-klassisk økonomi (særlig rasjonelle aktører). Det er ikke entydig en teori som peker mot venstredreid politikk (Mankiw 2013). Men med utgangspunkt i klassisk keynesiansk teori, understreker teorien behovet for økt statlige institusjonell og økonomisk intervensjoner når arbeidsledigheten øker og lavkonjunktur inntrer nasjonalt og internasjonalt. Mens den klassiske varianten er designet for nasjonal politikk er ny-keynesianismen i tillegg innrettet på internasjonale krisetiltak, for eksempel tiltak i regi av EU og EUs Sentralbank (ECB).
Gå til medietI noen andre land ser vi tendenser til ny-orientering mot ny-keynesianisme og mer politisk statsvennlighet. I USA framstod sosialisten/sosialdemokraten, Senator Bernard «Bernie» Sanders, som en populær demokratisk motkandidat til Hillary Clinton. I Storbritannia så vi at det samme skjedde med det brittiske arbeiderpartiet i opposisjon; sosialdemokratiske British Labour Party. Valget av sosialisten Jeremy Corbyn som partiets leder viste en helt ny vending mot venstre. I Spania, Portugal, Italia og Hellas ser vi den samme venstrevridningen; i Hellas og i Portugal vant denne venstresiden valget. Det norske sosialdemokratiet følger foreløpig ikke etter i denne politiske vendingen, men søker fortsatt støtte i det høyreliberale politiske sentrum rundt Kristelig Folkeparti for regjeringsmakt. Basert på de store utslagene av protest som ble synlig i det kommuneog fylkestingsvalget i høst, kan det bli spennende å se fram mot hva som vil skje etter stortingsvalget i 2021.
Grunnene til den norske løsningen er flere, men en av forklaringene er at norsk sosialdemokrati fortsatt mangler et grunnleggende økonomisk alternativ til antistatlig ny-klassisk økonomisk teori og politikk, som ideologisk ytrer seg som det som kalles nyliberalisme (Veggeland 2015). Mot denne teorien og politikken står i dag en teori og politikktilnærming som omtales som ny-keynesiansk. For sosialdemokratiet er denne politikktilnærmingen et alternativ. Som navnet antyder bygger den på økonomen Keynes' betydningsfulle teori fra 70 år tilbake.
Ett av hovedelementene til John Maynard Keynes' store teori, «Generell teori om sysselsetting, renter og penger» fra 1936 som svar på mellomkrigstidens depresjon og sysselsettingskrise, er at det er nødvendig for stater i krisetider å «fylle hullet» i den manglende generelle etterspørselen som oppstår, og spesielt da etterspørselen etter arbeidskraft. På trettitallet var 1/3 av arbeidsstokken i Norge arbeidsledige. Keynes' teori dannet grunnlaget for norsk keynesiansk politikk i etterkrigsårene med mål om full sysselsetting, noe vi oppnådde. Keynes påpekte at effektiv etterspørsel må oppnås ved at staten bruker mer penger enn hva som kommer inn gjennom skatteinntekter. Dermed økes det offentlige underskuddet i en periode om ikke egne avsetninger finnes, men skadevirkningen av dette overgås ved at sysselsettingsgraden øker med økende verdiskaping som konsekvens.
NY-KEYNESIANISME.
Ny-keynesianismen er økonomisk teori med en tilnærming som forsøker å forene politikk-implikasjonene fra klassisk keynesiansk økonomi med de mer stringente kravene til modellbygging fra ny-klassisk økonomi (særlig rasjonelle aktører). Det er ikke entydig en teori som peker mot venstredreid politikk (Mankiw 2013). Men med utgangspunkt i klassisk keynesiansk teori, understreker teorien behovet for økt statlige institusjonell og økonomisk intervensjoner når arbeidsledigheten øker og lavkonjunktur inntrer nasjonalt og internasjonalt. Mens den klassiske varianten er designet for nasjonal politikk er ny-keynesianismen i tillegg innrettet på internasjonale krisetiltak, for eksempel tiltak i regi av EU og EUs Sentralbank (ECB).
