BUSKAP
10.09.2021
Ola Kvendset og Anne-Berit Wedlog Kvendset bruker REDX på halve besetningen og kjøttfesæd på resten. De mener de tjener 1 000 kr både på oksekalvene de selger og kvigene de setter på med denne strategien.
Ola Kvendset og Anne-Berit Wedlog Kvendset driver en gård som ligger på Kvendset i Todalen, i Surnadal kommune i Aktuelle for bruk 50/50 med REDX og kjøttfesæd Møre og Romsdal. På gården de med melkeproduksjon og sau. Kalvestell og sauehold er Anne-Berits hovedområde, mens Ola har hovedansvaret for grasproduksjonen og avlsarbeidet. Resten deler de likt.
Investerte i egen dunk og ble eierinseminør
Ola tok eierinseminørkurs vinteren 2016. Dette ble gjort for å få inseminert kua til riktig tidspunkt. Han ønsket også å begynne med bruk av kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd. Fordi det var forskjellige veterinærer som hadde semintjenesten i området måtte han kjøpe egen dunk for å få bruke de oksene han ønsket. Da følte Ola at han like greit kunne ta eierinseminørkurset også. Med god planlegging kan han plukke ut den oksen som passer best til hvert enkelt dyr uten å oppleve at dunken er tom for den oksen, som en kan risikere ved å benytte veterinær/tekniker.
Vil avle frem en flokk med «usynlige kyr»
Når Ola begynte som eierinseminør var planen å kjøre en strategi med ca. 30 prosent REDX, 30 prosent ordinær sæd og 40 kjøttfe. Det insemineres 1-3 ganger med REDX etter hvor bra kviga/kua er. Deretter gis det 1-2 forsøk med ordinær sæd. Enkelte dyr har også blitt inseminert med alternative melkeraser. Ola og Anne-Berit har testet ut krysninger med Brown Swiss, Holstein og Jersey. De synes det er interessant å prøve litt andre raser, og liker flere farger på kyrne. Krysningsavl er også en grei erfaring å ta med seg, for økonomiens del. Man får også med en krysningsfrodighet, selv om krysningene ikke har utmerket seg noe spesielt.
Målet med avlsarbeidet er å få en flokk med "usynlige kyr". Altså kyr som har god fruktbarhet og holder seg friske. Det eneste de ønsker at kyrne skal utmerke seg på er god ytelse og godt lynne, samt godt jureksteriør. De ønsker å beholde flest mulig kuer så lenge som mulig, og heller selge unna yngre dyr som livdyr. De eldste dyrene har ofte høyere melkeytelse.
Endret taktikk til 50/50 REDX og kjøttfe
Som eierinseminør er ulempen at m
Gå til medietInvesterte i egen dunk og ble eierinseminør
Ola tok eierinseminørkurs vinteren 2016. Dette ble gjort for å få inseminert kua til riktig tidspunkt. Han ønsket også å begynne med bruk av kjønnsseparert sæd og kjøttfesæd. Fordi det var forskjellige veterinærer som hadde semintjenesten i området måtte han kjøpe egen dunk for å få bruke de oksene han ønsket. Da følte Ola at han like greit kunne ta eierinseminørkurset også. Med god planlegging kan han plukke ut den oksen som passer best til hvert enkelt dyr uten å oppleve at dunken er tom for den oksen, som en kan risikere ved å benytte veterinær/tekniker.
Vil avle frem en flokk med «usynlige kyr»
Når Ola begynte som eierinseminør var planen å kjøre en strategi med ca. 30 prosent REDX, 30 prosent ordinær sæd og 40 kjøttfe. Det insemineres 1-3 ganger med REDX etter hvor bra kviga/kua er. Deretter gis det 1-2 forsøk med ordinær sæd. Enkelte dyr har også blitt inseminert med alternative melkeraser. Ola og Anne-Berit har testet ut krysninger med Brown Swiss, Holstein og Jersey. De synes det er interessant å prøve litt andre raser, og liker flere farger på kyrne. Krysningsavl er også en grei erfaring å ta med seg, for økonomiens del. Man får også med en krysningsfrodighet, selv om krysningene ikke har utmerket seg noe spesielt.
Målet med avlsarbeidet er å få en flokk med "usynlige kyr". Altså kyr som har god fruktbarhet og holder seg friske. Det eneste de ønsker at kyrne skal utmerke seg på er god ytelse og godt lynne, samt godt jureksteriør. De ønsker å beholde flest mulig kuer så lenge som mulig, og heller selge unna yngre dyr som livdyr. De eldste dyrene har ofte høyere melkeytelse.
Endret taktikk til 50/50 REDX og kjøttfe
Som eierinseminør er ulempen at m