Panorama Nyheter
04.05.2018
Norsk Folkehjelp har handlet i strid med USAs antiterrorlover, mener amerikanske USAID. Derfor må organisasjonen tilbakebetale millioner i støtte. Kan reglene også ramme oss, spør andre norske bistandsaktører.
Norsk Folkehjelp inngikk i april et historisk forlik med den amerikanske statlige bistandsorganisasjonen USAID. Forliket innebar tilbakebetaling av om lag 16 millioner kroner. Aldri tidligere har en norsk organisasjon måtte tilbakebetale et beløp av en slik størrelsesorden til en statlig giver.
Amerikanske myndigheter viste til en kontrakt inngått mellom USAID og Folkehjelpa om nødhjelpsleveranser i Sør-Sudan i 2012. De mente at den norske organisasjonen har brutt vilkår i kontrakten om at støttemottakere ikke skal ha kontakt med personer eller organisasjoner som står på USAs forbudsliste.
Saken har vakt oppsikt både i det norske og det internasjonale bistandsmiljøet.
Forskjellig tolkning
Alle organisasjoner som får penger fra den statlige amerikanske bistandsorganisasjonen USAID må avgi et løfte om at virksomheten ikke har vært i strid med de svært strenge amerikanske anti-terrorlovene. Tidsrammen for garantien er satt til «de siste ti år».
USAID har i saken lagt til grunn at garantien ikke bare skal gjelde de tiltakene en organisasjon får støtte til, men at den skal ha en global rekkevidde. Garantien skal med andre ord gjelde alt arbeid den norske organisasjonen har gjort de siste ti årene, i alle land.
Norsk Folkehjelps fortolkning var derimot at organisasjonen kun ga en garanti for land og prosjekter der penger fra USAID ble brukt. De to prosjektene hvor amerikanske myndigheter mener Folkehjelpa har brutt regelverket er et mineryddingsprosjekt i Iran og et kurs i menneskerettigheter for ungdom i Gaza. Ingen av disse prosjektene var betalt av USAID.
Per Nergaard, assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, understreker at organisasjonen bestrider at den på noen måte har støttet terrororganisasj
Gå til medietAmerikanske myndigheter viste til en kontrakt inngått mellom USAID og Folkehjelpa om nødhjelpsleveranser i Sør-Sudan i 2012. De mente at den norske organisasjonen har brutt vilkår i kontrakten om at støttemottakere ikke skal ha kontakt med personer eller organisasjoner som står på USAs forbudsliste.
Saken har vakt oppsikt både i det norske og det internasjonale bistandsmiljøet.
Forskjellig tolkning
Alle organisasjoner som får penger fra den statlige amerikanske bistandsorganisasjonen USAID må avgi et løfte om at virksomheten ikke har vært i strid med de svært strenge amerikanske anti-terrorlovene. Tidsrammen for garantien er satt til «de siste ti år».
USAID har i saken lagt til grunn at garantien ikke bare skal gjelde de tiltakene en organisasjon får støtte til, men at den skal ha en global rekkevidde. Garantien skal med andre ord gjelde alt arbeid den norske organisasjonen har gjort de siste ti årene, i alle land.
Norsk Folkehjelps fortolkning var derimot at organisasjonen kun ga en garanti for land og prosjekter der penger fra USAID ble brukt. De to prosjektene hvor amerikanske myndigheter mener Folkehjelpa har brutt regelverket er et mineryddingsprosjekt i Iran og et kurs i menneskerettigheter for ungdom i Gaza. Ingen av disse prosjektene var betalt av USAID.
Per Nergaard, assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, understreker at organisasjonen bestrider at den på noen måte har støttet terrororganisasj
