Fagpressenytt

- Myndighetene i Mosambik ønsker utenlandske investeringer velkommen for at landet skal utvikles. Vi som er fattige og bor i jordhytter ønsker også utvikling. Vi trodde at Green Resources skulle bidra til at livet ble bedre, sier den mosambikiske bonden Alifa Aíde. - I stedet er situasjonen blitt verre. Det norske selskapet Green Resources har siden slutten av 1990-tallet sikret seg leiekontrakter på store landområder i Mosambik, Tanzania og Uganda - med god hjelp av bistandsmillioner, rike investorer og gunstige lån fra utviklingsbanker. Selskapet kontrollerer nå et område i Afrika tilsammen på størrelse med Akershus fylke - og regnes som det største skogselskapet på det afrikanske kontinentet. Ideen var å plante skog, sørge for frisk luft til verden og gi jobber, skoler, veier og helsestasjoner til lokalbefolkningen - en "vinn-vinn-vinn-situasjon". Men bonden fra Mosambik føler ikke at han har vunnet noe på det store grønne prosjektet.

Tvunget til å flytte

- Jeg hadde et lite stykke jord, der jeg dyrket mais, bønner og søtpoteter. Nok til å holde familien min i live. Men da Green Resources kom, tok de over jorda mi, forteller Aíde til Bistandsaktuelt. Han er 45 år gammel, med kone og seks barn, og har bodd hele livet sitt i den lille landsbyen Lussanhando i delstaten Niassa nord i Mosambik. Landsbyen ligger langs Nacala-korridoren, som er en viktig transportåre mellom nabolandene Zambia og Malawi, innlandet og Mosambiks kyst, med både toglinje og god veiforbindelse. Transportmulighetene kombinert med godt jordsmonn gjorde området attraktivt for Green Resources og selskapets store skogplantingsprosjekt. For snart ti år siden begynte de å rydde de landområdene de hadde fått tildelt av mosambikiske myndigheter for å plante eukalyptus og furutrær.

Barna mister skolegang

Aide tar fram et blankt ark og fyller det med streker, rundinger, piler og tall. Han tegner og forklarer i detalj hvordan han og andre småbønder i området måtte gi opp den jorda de hadde dyrket i generasjoner i bytte mot områder fire-fem mil unna landsbyen der de bor med familiene sine.

- De fleste mangler transportmidler for å komme seg til og fra de avsidesliggende områdene de har fått tildelt. De er tvunget til å bo der de dyrker jorda i flere uker og måneder av gangen, og tar ofte med seg barna, forteller Aide.

- Barna går glipp av lange perioder med skolegang og blir hengende etter. Områdene ligger også langt unna sykehus og helsetilbud, så ulykker og sykdom har i noen tilfeller fått fatale konsekvenser, legger han til. Alifa Aíde sier han er heldig som har en motorsykkel, men han har likevel ikke råd til å dra frem og tilbake til arbeidsplassen alle dager. - Mens bensinprisene har gått opp, har prisene på det vi selger gått ned.... Til slutt sitter vi igjen med nesten ingenting, ikke noe overskudd.

I Oslo for å klage

Alifa Aíde og to andre bønder fra Mosambik kom nylig til Oslo for å snakke med Green Resources representanter her, i tillegg til å møte med Norfund som er en av Green Resources långivere. - Da Green Resources kom ble bøndene i området lovet arbeidsplasser, bedre skoler, helsestasjoner, rent vann, veier og en rettferdig kompensasjon. Tanken var kanskje god. Men ennå, etter snart ti år, har nesten ingen av løftene blitt holdt. For de små lokalsamfunnene og bøndene er dette veldig, veldig alvorlig, sier Bartolomeu Antonio, fra de mosambikiske bøndenes interesseorganisasjon, UNAC, som også var med i Oslo. Økonomisk kompensasjon for jord og tapte inntekter er et annet problem han trekker frem. - Noen har fått kompensasjon, men bare illusorisk. Ikke på noen måte i tråd med verdien på jorda. Det de har fått er ikke rettferdig. Og løftene om "varige" arbeidsplasser var bare tomme løfter. Noen fikk korttidskontrakter i tre-fire måneder da trærne skulle plantes. Men så ble de fleste ble sagt opp.

Landsbyen oppløst

En av de andre bøndene, Joquina Viagem kommer fra en liten landsby i Nampula-provinsen. Den hadde opprinnelig rundt tre hundre innbyggere. - Landsbyen vår eksisterer ikke lenger. Etter at Green Resources kom, er alle spredd for alle vinder, forteller Viagem. Bonden Antonio Bolacha, har en liknende historie å fortelle. - Mange har mistet levebrødet sitt. Og de har fått liten eller ingen kompensasjon for det de har mistet. Ironisk nok har de ennå ikke begynt å plante trær der... De har bare sørget for å få bort menneskene derfra, sier bonden og smiler skjevt. - Vi var en liten fattig landsby, og trodde Green Resources ville gi oss arbeidsplasser og fremgang. Men nå har vi ingenting.

Delt skyld

- Problemet er at løftene aldri ble gitt skriftlig, forklarer Bartolomeu Antonio fra UNAC.

- Det ble aldri skrevet skikkelige kontrakter. Dette er problemet for oss hvis vi skulle gå rettens vei. Og jeg tror myndighetene og selskapet gjorde dette med vilje.

- Men er dere mest sinte på Green Resources eller myndighetene som ga dem tillatelse til å benytte landområdene deres? - Vel, det var Mosambiks myndigheter som tillot Green Resources å ta seg til rette. Og de gjorde ingenting i forkant for å finne ut hvordan dette ville påvirke lokalsamfunnene. Det samme har de gjort med andre investorer fra Brasil, Japan, Kina. Problemet er at de ikke er åpne og transparente. Lokalbefolkningen får ingen fork