SKOG
18.05.2020
Da arkitektene tegnet Norges største infill-bygg i massivtre, valgte de en gammel, japansk trebehandlingsteknikk til fasaden.
De to boligblokkene med næringslokaler på bakkeplan, er landets største infillprosjektet i massivtre. Infill er et konsept som innebærer å utnytte tomrommene mellom eksisterende bygninger i byer, ofte åpninger mellom bygårder som ikke tjener noe spesifikt formål. Byggene til byggherre Asplin Ramm er oppført på Grünerløkka, en av Oslos mest urbane bydeler.
Med unntak av næringslokalene og brannskilleveggene, er byggene konstruert i massivtre. Dette har nesten halvert CO2-utslippene sammenliknet med et tradisjonelt betongbygg. De fleste leilighetene har en eksponert massivtrevegg synlig fra to sider og det er eksponerte limtrebjelker som bærer svalgangene og balkongene i bakgården. For innemiljøet betyr det en konstruksjon uten dampsperre med et materiale som opptar og slipper fra seg luftfuktighet - noe som gir et bedre inneklima enn tradisjonelle damptette veggsjikt.
MILJØPROSJEKT, DERFOR MASSIVTRE
Byggherren ønsket at massivtre ble valgt i konstruksjonen av miljøhensyn. Trekledningen i fasaden ut mot gaten er svartbrent, etter den gamle japanske, teknikken Shou Sugi Ban, hvor brenning driver harpiksen ut til overflaten og gir et produkt med lang levetid.
- Dette gir en vakker, matt og stofflig overflate og er helt naturlig og miljøvennlig gjort ved å karbonisere overflaten med åpen flamme. Dette gir også trefasaden et nesten abstrakt utrykk som vi synes passer godt inn i en urban setting, forteller arkitekt og assosiert partner Aleksander Rene i Alliance arkitekturstudio.
- På avstand kan man nesten ikke se at dette er en tradisjonell ubehandlet trekledning, man kan nesten forledes til å tro at dette stål eller noe annet. Vi synes dette har blitt et interessant eksempel på hva bruk av tre i byen kan være og hvordan tre kan bidra til et rikere bymiljø, forsetter han.
GAMMEL TEKNIKK
Fasadene består av karbonisert panel i malmfu
Gå til medietMed unntak av næringslokalene og brannskilleveggene, er byggene konstruert i massivtre. Dette har nesten halvert CO2-utslippene sammenliknet med et tradisjonelt betongbygg. De fleste leilighetene har en eksponert massivtrevegg synlig fra to sider og det er eksponerte limtrebjelker som bærer svalgangene og balkongene i bakgården. For innemiljøet betyr det en konstruksjon uten dampsperre med et materiale som opptar og slipper fra seg luftfuktighet - noe som gir et bedre inneklima enn tradisjonelle damptette veggsjikt.
MILJØPROSJEKT, DERFOR MASSIVTRE
Byggherren ønsket at massivtre ble valgt i konstruksjonen av miljøhensyn. Trekledningen i fasaden ut mot gaten er svartbrent, etter den gamle japanske, teknikken Shou Sugi Ban, hvor brenning driver harpiksen ut til overflaten og gir et produkt med lang levetid.
- Dette gir en vakker, matt og stofflig overflate og er helt naturlig og miljøvennlig gjort ved å karbonisere overflaten med åpen flamme. Dette gir også trefasaden et nesten abstrakt utrykk som vi synes passer godt inn i en urban setting, forteller arkitekt og assosiert partner Aleksander Rene i Alliance arkitekturstudio.
- På avstand kan man nesten ikke se at dette er en tradisjonell ubehandlet trekledning, man kan nesten forledes til å tro at dette stål eller noe annet. Vi synes dette har blitt et interessant eksempel på hva bruk av tre i byen kan være og hvordan tre kan bidra til et rikere bymiljø, forsetter han.
GAMMEL TEKNIKK
Fasadene består av karbonisert panel i malmfu
