SKOG
21.03.2023
Vårt tredje største treslag i stående kubikkmasse, bjørka, er kommet i skyggen av gran- og furuproduksjonen. - Vi må for vår egen del stille dette lyselskende treslaget i en bedre posisjon. Bjørkefordelene er mange, og kanskje krever ikke et bjørkebestand så mye mer stell enn annen kvalitetsdrevet skog.
I 27 SESONGER har Helge Hvoslef registrert skog i Norge for Landsskogtakseringen, som vi er så stolte av. Hvert femte år har han retaksert og fulgt utviklingen på mange av de eksakt samme testflatene. Like ofte har det slått ham hvordan rotråten angriper grantrær på råteutsatt skogsmark og gjør verdifullt sagtømmer om til biobrensel til en brøkdel av verdien. Der han bor ved Mjøsa, har han sett virkningene av kalken i de gamle havbunnsområdene som virkelig setter fart på råten i granbestandene. Et treslagsskifte vil bryte en vond sirkel.
- Derfor trenger vi mer oppmerksomhet rundt verdien av bjørkene, sier han, vel vitende om at noen fortsatt husker satsningen på bjørk for 20 - 30 år siden som ikke ble noen stor salgssuksess. Da var det mangel på kjøpere av bjørk og lauvvirke generelt.
- Nå peker ny forskning på at bjørkas egenskaper kan være akkurat det Norge trenger, slår han fast. Bjørk dekker hele landet, og 80 prosent av all norsk lauvskog er bjørk.
GRANAS MOTSATS
Mens gran er et halvskyggetre som helst vil ha sine første leveår trygt under en skjerm av andre trær - gjerne bjørk («bjørka er granas amme»)- så er bjørk ekte pionertrær. Bjørkefrøet er programmert til å «sprute opp» så fort lyser treffer bakken for å vinne konkurransen om lys.
- Bjørkeveksten er nærmest eksplosiv til å begynne med, noe vi bør utnytte i mye større grad. For på den beste skogsmarka vil vi kunne høste flott kvalitetsvirke allerede etter 40 - 45 år, forklarer Hvoslef.
Når det gjelder kvalitet ved rask vekst er bjørka helt motsatt av bartrærne. Uansett hvor fort den vokser, i hvert fall opp til en årringbredde på 0,5 cm, er tettheten
Gå til mediet- Derfor trenger vi mer oppmerksomhet rundt verdien av bjørkene, sier han, vel vitende om at noen fortsatt husker satsningen på bjørk for 20 - 30 år siden som ikke ble noen stor salgssuksess. Da var det mangel på kjøpere av bjørk og lauvvirke generelt.
- Nå peker ny forskning på at bjørkas egenskaper kan være akkurat det Norge trenger, slår han fast. Bjørk dekker hele landet, og 80 prosent av all norsk lauvskog er bjørk.
GRANAS MOTSATS
Mens gran er et halvskyggetre som helst vil ha sine første leveår trygt under en skjerm av andre trær - gjerne bjørk («bjørka er granas amme»)- så er bjørk ekte pionertrær. Bjørkefrøet er programmert til å «sprute opp» så fort lyser treffer bakken for å vinne konkurransen om lys.
- Bjørkeveksten er nærmest eksplosiv til å begynne med, noe vi bør utnytte i mye større grad. For på den beste skogsmarka vil vi kunne høste flott kvalitetsvirke allerede etter 40 - 45 år, forklarer Hvoslef.
Når det gjelder kvalitet ved rask vekst er bjørka helt motsatt av bartrærne. Uansett hvor fort den vokser, i hvert fall opp til en årringbredde på 0,5 cm, er tettheten
