I det Utenriksdepartementet la siste hånd på Sahel-strategien var det igjen militærkupp i Mali, nye massakre i Burkina Faso og advarsel om omfattende matmangel i Niger og Nigeria.
«Til tross for økt internasjonal innsats har ikke situasjonen i Sahel bedret seg. Tvert imot har utviklingen fortsatt å gå i negativ retning,» slår strategidokumentet som utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsministr Dag-Inge Ulstein i dag presentert fast.
Det understrekes at Sahelregionen er «åsted for noen av de mest komplekse krisene i verden.»
Med den nye strategien lover Norge å fortsette å «ta del i den langsiktige, internasjonale innsatsen for fred, stabilitet og utvikling i regionen, inkludert gjennom vårt arbeid i Sikkerhetsrådet i perioden 2021-2022.»
- Strategien gir en god situasjonsbeskrivelse og er realistisk i sin omtale av utfordringene man står overfor. Men om Norge evner å gjøre en forskjell, handler om gjennomføringsevne. Målene Norge satte seg med forrige strategi er ikke nådd, for situasjonen har gått fra vondt til verre i Sahel de siste årene, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Morten Bøås til Bistandsaktuelt.
Norges egeninteresser
Norge har vært engasjert i Sahel siden begynnelsen på 1980-tallet. Norske frivillige organisasjoner har stått sentralt hele veien, men etter hvert har samarbeid med FN og regionale organisasjoner blitt en viktig del av arbeidet. Norge sluttet seg til FN-operasjonen MINUSMA fra etableringen i 2013. Som en følge av økt vektlegging av regionen, opprettet Norge ambassade i Mali i 2017.
Norges mål i Sahel:
De overordnede målene for strategien 2021-2025 innebærer at:
Norge skal medvirke til godt styresett, demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene.
Styrke myndighetenes kapasitet til å håndtere demokratiske prosesser
Intensivere samarbeidet med myndighetene i regionen mot straffrihet, korrupsjon, finansiering av terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet
Fremme respekt for menneskerettigheter i regionen
Norge skal medvirke til å
