I innlegget «Vil regjeringen gå mot "strømmen"?» tar Tønnessen-Krokan, Lundberg, Solhjell, Riise og Holmqvist til orde for at norsk energibistand bør vris helt i retning av desentraliserte husholdningsløsninger, kokeovner etc, framfor utbygging av mer tradisjonell kraftforsyning og ren energiproduksjon.
Forfatterne tar etter vårt syn et merkelig utgangspunkt - det ser ut som at deres premiss er at de fattige skal forbli fattige - og fordi de vil ikke få råd til ordentlig strøm, skal de heller ikke få det - men vi kan gi dem en solcelledrevet lampe og mobillader, og kanskje en kokeovn. Hva slags ambisjon er det for fattigdomsbekjempelse og velstandsøkning?
Trenger langsiktig utvikling
Forfatterne peker på viktige problemstillinger, men vi mener at deres forslag er ensidig, og at om det skulle gjennomføres vil det ikke legge til rette for langsiktig utvikling slik at landene selv kan vokse seg ut av fattigdom. De har rett i at fattige ikke har råd til strøm (og for øvrig mange andre goder), men løsningen må være å bidra til å løfte dem ut av fattigdommen. Desentraliserte løsninger kan bare være en midlertidig løsning for folk på landsbygda der det ikke er nett, men kan aldri bli en fullverdig erstatning for en godt utbygd kraftforsyning for et land.
Forfatternes forslag fokuserer ensidig på det enkelte hushold og deres direkte energibehov knyttet til leselys, lading og koking. Energiforsyningen har et bredere samfunnsmål som tilrettelegger for vekst, arbeidsplasser og sosiale formål. Landene (og også de fattige) trenger næringsliv, arbeidsplasser, skoler og sykehus med strøm. Og en fungeren
