Bok og bibliotek
20.03.2021
For første gang er åpen tilgang større enn abonnementsbasert tilgang, sa Kenneth Ruud på den digitale Bibsys-konferansen i mars.
Ruud er prorektor ved Universitetet i Tromsø og har viktige verv i både Universitets- og høgskolerådet og i Norges Forskningsråd.
Ruud takket de mange bibliotekarene som gjennom år har sloss for åpen tilgang. Ruuds kilde for at åpen tilgang er størst, var typisk nok en Twitter-melding fra Samuel Moore, som er en informasjonsteori-forsker som har spesialisert seg på vitenskapelig publisering (Bio - Samuel Moore) .
Slik jeg leser dataene Ruud refererte til, dreier det seg om at det nå kommer flere åpne publikasjoner enn abonnementspublikasjoner - det dreier seg ikke nødvendigvis om lesning. Der kan det være at OA har vært større over lengre tid. Det interessante er imidlertid at begge deler har hatt en kraftig økning. Mens det i 2000 var litt under 2 millioner publikasjoner i lukkete kanaler og under 500.000 i åpne, har de to i 2020 passert hverandre med ca 3 millioner publikasjoner i hver kanal. Altså en seksdobling av åpne publikasjoner, men også og en 50 % økning i lukkede publikasjoner. Og samlet over en dobling i antall publikasjoner på 10 år.
Kan ikke huske sist jeg var på biblioteket for å få en bok
Jeg kan ikke huske sist jeg var på biblioteket for å finne litteratur, sa Ruud. Som forsker er Ruud opptatt av forskningsbiblioteket, men han mente samtidig at det fysiske biblioteket er viktig for studentene. Ikke bare som arbeidsplasser for dem, men som læringsarenaer der man kombinerer studentenes nye måter å jobbe, med tilgang til kunnskap - og tilgang til kompetanse. Hvis vi gjør dette til et attraktivt tilbud, vil ansatte også legge deler av arbeidet sitt til de fysiske biblioteklokalene, mente Ruud.
Økningen i antall publikasjoner sier noe om veksten i kunnskapsproduksjon og publisering, som synliggjør behovet for organisering av kunnskapen og kuratering og formidling av kunnskapskildene.
Publikasjoner vokser, forskningsdata ekspl
Gå til medietRuud takket de mange bibliotekarene som gjennom år har sloss for åpen tilgang. Ruuds kilde for at åpen tilgang er størst, var typisk nok en Twitter-melding fra Samuel Moore, som er en informasjonsteori-forsker som har spesialisert seg på vitenskapelig publisering (Bio - Samuel Moore) .
Slik jeg leser dataene Ruud refererte til, dreier det seg om at det nå kommer flere åpne publikasjoner enn abonnementspublikasjoner - det dreier seg ikke nødvendigvis om lesning. Der kan det være at OA har vært større over lengre tid. Det interessante er imidlertid at begge deler har hatt en kraftig økning. Mens det i 2000 var litt under 2 millioner publikasjoner i lukkete kanaler og under 500.000 i åpne, har de to i 2020 passert hverandre med ca 3 millioner publikasjoner i hver kanal. Altså en seksdobling av åpne publikasjoner, men også og en 50 % økning i lukkede publikasjoner. Og samlet over en dobling i antall publikasjoner på 10 år.
Kan ikke huske sist jeg var på biblioteket for å få en bok
Jeg kan ikke huske sist jeg var på biblioteket for å finne litteratur, sa Ruud. Som forsker er Ruud opptatt av forskningsbiblioteket, men han mente samtidig at det fysiske biblioteket er viktig for studentene. Ikke bare som arbeidsplasser for dem, men som læringsarenaer der man kombinerer studentenes nye måter å jobbe, med tilgang til kunnskap - og tilgang til kompetanse. Hvis vi gjør dette til et attraktivt tilbud, vil ansatte også legge deler av arbeidet sitt til de fysiske biblioteklokalene, mente Ruud.
Økningen i antall publikasjoner sier noe om veksten i kunnskapsproduksjon og publisering, som synliggjør behovet for organisering av kunnskapen og kuratering og formidling av kunnskapskildene.
Publikasjoner vokser, forskningsdata ekspl
