- Jeg har lenge hatt en dialog med Borealis om at vi burde gjøre et eller annet samarbeid og de har dette pågående prosjektet Musikk for sjøbading. Så det var mange ting som stemte overens med hverandre. Jeg og Peter [Meanwell, kunstnerisk leder i Borealis] tok opp dialogen i fjor rundt april. Da var jeg i en manisk sjøbadingperiode. Jeg hadde akkurat sluppet platen min Also this has Changed på tampen av 2020, sier Niilas når vi møtes på biblioteket i Bergen.
- Kroppen min bare skrek etter å hive seg i havet. Derfor badet jeg i sjøen 34 dager på rad. I Bergen i april. Det var ikke så varmt. Det er litt av konteksten. Også bodde jeg også på et av de mest hysteriske stedene i hele Vestland - i hvert fall! Sjøfarendes aldershjem. Det er den siste store murbygningen i Haugeveien før du kommer ut til Nordnesparken. Det er et tidligere pensjonat for sjøfarere.
- Og nå er det vanlige leiligheter som leies ut? Og dette stedet har vært viktig for verket?
Han trekker på det, og sier:
- Jeg ville ikke kalt det vanlige leiligheter. Men de leies ut. Og en stor andel av de som har bodd der fortsetter å bo der. Meg og en kompis, noen nyinnflyttede studenter fra Norheimsund og noen karakterer i de kommunale boligene med sykkelen på skulderen og raske briller. Også har vi en hel haug med tidligere fiskere. Naboene er alt fra veldig trivelige pensjonister som bare sitter og drikker kaffe, til de som sjangler rundt i gangene drita og røyker sigg inne.
- Jeg syntes det var utrolig herlig å bo et sted som dette, tidløst og unikt. Sånne steder finnes egentlig ikke lenger. De er en stiftelse. Og siden de er en stiftelse er de suverene, og de har vedtatt for eksempel at ja, her er det lov til å røyke inne. Det er bare sånn; love it!
Han forteller om beboere som sovner med røyk i hånden og potetene på kok. Da går brannalarmen.
- Noen ganger er det lange perioder uten. Noen ganger går den fire ganger i uken. Ofte midt
