Men det skjer svært sjelden at forskerne felles for fusk eller tvilsomme metoder. Det viser tall Khrono har hentet inn fra institusjonene, sammenholdt med årsmeldingen til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).
I 2022 ble kun én forsker i Norge felt for vitenskapelig uredelighet. Dette var en sak som ble meldt inn året før.
I tre andre saker ble det konkludert med «brudd på anerkjente forskningsetiske normer», men ikke vitenskapelig uredelighet.
Det er i det hele tatt svært få saker som har blitt behandlet i redelighetsutvalgene ved utdanningsinstitusjonene. I alt ble 15 saker ferdigbehandlet, ifølge tall institusjonene har oppgitt til Khrono.
-Dette er jo et veldig lite antall. Det finnes helt sikkert et mye større antall saker ute i universitetsmiljøene som godt kunne vært fremmet for disse utvalgene, sier vitenskapsombud ved Universitetet i Oslo Knut W. Ruyter.
Han kommer borti mange av den type saker som kunne endt i et redelighetsutvalg. Selv får han rundt 100 saker på bordet hvert år, anslår han.
Vitenskapsombudet har ingen avgjørelsesmyndighet i sakene han får på sitt bord, men megler blant annet i konflikter.
Erik Tunstad, som har skrevet en bok om forskningsjuks, tror også det er mye som går under radaren.
- Det blir jo synsing, men jeg tror det er mange saker som ikke oppdages. At saker går under radaren fordi folk ikke ønsker å angi hverandre, og folk kanskje
