I den såkalte «Skanska-saken» har Høyesterett kjent oppsigelsen av seks ansatte ugyldig på grunn av mangelfull saksbehandling. I denne saken hadde Skanska benyttet svært skjønnsmessige underkriterier, som «kreativitet, selvstendighet og omdømme». Høyesterett støtter lagmannsrettens syn om at slike kriterier må «belegges med solid dokumentasjon, særlig hvis vedkommende ikke tidligere har blitt konfrontert med arbeidsgiverens misnøye».
- Det er verdt å merke seg at Høyesterett fremhever at jo mer skjønnsmessig og subjektive kriteriene for utvelgelse er, jo mer dokumentasjon kreves. Ved mangelfull dokumentasjon foreligger det ingen reell mulighet for domstolen til å etterprøve vurderingene arbeidsgiver har gjort og fundamentet for domstolskontrollen svikter. Domstolen vil da ikke på en forsvarlig måte kunne gjennomføre en individuell, konkret totalbedømmelse av sakligheten av den enkelte ansattes oppsigelsesgrunnlag, påpeker Behrens.
Men i kke alle er enige i at dommen fra Høyesterett er like klar når det gjelder betydningen av ansiennitet ved utvelgelsen til nedbemanning. En rekke advokater har kastet seg ut i debatten og tolkningen av hvordan dommen kan oppfattes. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv skriver a dvokat Preben H. Mo at dommen fra Høyesterett har gitt arbeidsgiverne et økt handlingsrom ved nedbemanninger. Det er ikke Finans forbundets advokat enig i.
TYDELIG SIGNAL
- Dommen fra Høyesterett bekrefter at vårt syn på ansiennitetsprinsippet fortsatt skal være d et rettslig e utgangpunkt et for utvelgelse til nedbemanningsprosesser. Ansiennitet kan først avvikes når det foreligger et saklig grunnlag som kan dokumenteres, sier Behrens.
Se
