Den gang kongen angivelig fikk sin makt fra Gud, var politisk filosofi (til forskjell fra naturvitenskap) et brennbart tema. Utfordret man den tette alliansen mellom kirke og kongemakt, levde man farlig. Og det var det Thomas Hobbes tillot seg å gjøre. Med det resultat at verkene hans ble brent på bokbål, attpåtil i Oxford, der han hadde studert. Knapt noen annen tenker er blitt så forkjetret som ham.
Hobbes livsoppgave
Hobbes levde i en tid preget av ufred. Religionskriger herjet på det europeiske kontinentet, og i England var det borgerkriger. Engelskmennene engstet seg også for å bli invadert av den spanske armada. Jeg ble født med frykten som min tvilling, skrev Hobbes, og gjorde det til sin livsoppgave å pønske ut en ny politisk orden som ga fred og trygghet for den enkelte samfunnsborger.
Jeg ble født med frykten som min tvilling, skrev Hobbes
Noe sjarmtroll var Hobbes ikke, verken personlig eller filosofisk. Filosofens menneskesyn er dystert, med spissformuleringer som at mennesket er en ulv for mennesket. Hobbes har et våkent blikk for vårt store voldspotensial og mørke drifter og tilbøyeligheter. Hvis lover og politi og øvrighet ikke fantes, vil det oppstå en naturtilstand der bare selvoppholdelsesdriften rår. Bander og voldsmenn vil robbe dem som dyrker jord og produserer varer, og dermed hindre all økonomisk vekst.
Med slike lovløse tilstander blir livet solitary, poor, nasty, brutish, and short.
Kritisk til naturrettstenkning
På Hobbes tid rådet en kristen naturrettstenkning som var blitt knesatt på tolvhundretallet. Denne postulerte at Gud hadde nedlagt en moralsk orden i skaperverket, som kunne utledes i form av naturgitte rettigheter. Dette trodde ikke Hobbes noe på. Han anerkjente bare én naturgitt rettighet, nemlig retten til å forsvare seg selv og sine med alle midler.
Han anerkjente bare én naturgitt rettighet, nemlig retten til å forsvare seg selv og sine med alle midler
Forestillingen om en naturtilstand der bare selvoppholdelsesdriften dikterer hva den enkelte kan gjøre, er ment å virke avskrekkende. Slike tilstander kan jo ingen være tjent med! Heller ikke bandeledere og klanshøvdinger lever trygt i en lovløs verden der også den sterkeste kan myrdes i et uoppmerksomt øyeblikk. Naturtilstanden er derfor noe vi alle er tjent med å unngå.
Samfunnskontrakten
Men hvordan skal det kunne skje?
Jo, sier Hobbes, det kan skje ved en tenkt samfunnskontrakt der hver og én avstår fra å ta loven i egne hender. Vi legger ned våre våpen og overdrar vår rett til å verge oss med vold til en sentral statsmakt - til det Hobbes kaller en suveren (sovereign - hersker, monark, suveren). Suverenen får derme
