SKOG
14.03.2018
Plast har tatt over det aller meste av salting av fisk og kjøtt. Bøkkerfaget er nesten borte, men heldigvis finnes det en familie som nekter å gi seg. Møt familien Gangstø på Tønnegarden .
En bøkker lager og reparerer tønner i tre. Før konkurrerte ungguttene om hvem som kunne lage flest tønner på en lørdag.
Etter at plasten kom ble det stille i sjøbuene. Men det finnes et unntak.
BORTSETT FRA hos Arcus hvor de reparerer utenlandske tønner, finnes det kun én fagutdannet bøkker igjen i Norge.
Men han kompenserer med en utrolig kunnskap og arbeidsglede. Møt bøkker Jostein Gangstø og familien hans på Indre Samnøy i Fusa kommune i Hordaland.
- JEG HAR EGENTLIG alltid hatt en drøm om å bygge opp et opplevelsessenter rundt bøkkerfaget og tønneproduksjon, forteller Jostein Gangstø.
Hans oldefar Even var bøkker, smed, småbruker og fisker. Bestefar Kristian førte tradisjonen videre, og far Olav ble bøkker ved siden av tømrerarbeid og sagbruker.
Jostein og kona Kari har seks barn. Det er stor glede. Ekstra gjevt er det nok at sønnen Oddvar virkelig har arvet (eller blitt smittet av) bøkkerlidenskapen. Det er like umulig å komme til veis ende i en entusiasme og en arbeidslyst som til den aller siste siden på Internett.JOSTEIN TOK SVENNEBREV i voksen alder (2009). Han ville gjøre det skikkelig.
Det var to bøkkere hos Arcus som var sensorer. Nå skal Oddvar også ta den formelle prøven. Da har antall bøkkere i Norge økt med hundre prosent.
BLI MED DRØYT hundre år tilbake i tid. Haugesund by levde av havets gull. Fjordene glinset i sølv under vannskorpen. Silden reddet folk langs hele kysten og ga velsignet arbeid.
I praktisk talt hver sjøbu og sidebygning lyste det gult fra vinduene i blå vinterkvelder. Du kunne høre hammere mot metall og treverk. Alltid furu.
Her i sjøbuene konkurrerte ungguttene om hvem som kunne sette sammen flest tønner på en dag. Premien var karslig status i nærmiljøet. Ryktet gikk fort selv uten Facebook og selfier.
- Jeg husker så godt dette arbeidet fra guttedage
Gå til medietEtter at plasten kom ble det stille i sjøbuene. Men det finnes et unntak.
BORTSETT FRA hos Arcus hvor de reparerer utenlandske tønner, finnes det kun én fagutdannet bøkker igjen i Norge.
Men han kompenserer med en utrolig kunnskap og arbeidsglede. Møt bøkker Jostein Gangstø og familien hans på Indre Samnøy i Fusa kommune i Hordaland.
- JEG HAR EGENTLIG alltid hatt en drøm om å bygge opp et opplevelsessenter rundt bøkkerfaget og tønneproduksjon, forteller Jostein Gangstø.
Hans oldefar Even var bøkker, smed, småbruker og fisker. Bestefar Kristian førte tradisjonen videre, og far Olav ble bøkker ved siden av tømrerarbeid og sagbruker.
Jostein og kona Kari har seks barn. Det er stor glede. Ekstra gjevt er det nok at sønnen Oddvar virkelig har arvet (eller blitt smittet av) bøkkerlidenskapen. Det er like umulig å komme til veis ende i en entusiasme og en arbeidslyst som til den aller siste siden på Internett.JOSTEIN TOK SVENNEBREV i voksen alder (2009). Han ville gjøre det skikkelig.
Det var to bøkkere hos Arcus som var sensorer. Nå skal Oddvar også ta den formelle prøven. Da har antall bøkkere i Norge økt med hundre prosent.
BLI MED DRØYT hundre år tilbake i tid. Haugesund by levde av havets gull. Fjordene glinset i sølv under vannskorpen. Silden reddet folk langs hele kysten og ga velsignet arbeid.
I praktisk talt hver sjøbu og sidebygning lyste det gult fra vinduene i blå vinterkvelder. Du kunne høre hammere mot metall og treverk. Alltid furu.
Her i sjøbuene konkurrerte ungguttene om hvem som kunne sette sammen flest tønner på en dag. Premien var karslig status i nærmiljøet. Ryktet gikk fort selv uten Facebook og selfier.
- Jeg husker så godt dette arbeidet fra guttedage
