Fagpressenytt

På et kretsmøte i Nordland i oktober var det fokus på «mennesket bak fotterapeuten» og hva man kan gjøre for å unngå å bli utbrent i jobben. En ting er at den praktiske delen av jobben kan gi en del bekymringer i forhold til å holde hjulene i gang, kanskje spesielt om det skal kombineres med et familieliv. Noe annet er at en fotterapeut ofte får mange personlige beretninger og tar del i andres sorger og gleder, uansett om man ønsker det eller ikke.
Jobben består i å gi omsorg på flere plan, og siden mange jobber alene, samtidig som taushetsplikten gjør at mye må bearbeides på egenhånd, er det ikke rart om man kommer til et punkt der slitasjen blir stor. Så hva gjør man da egentlig for å finne igjen balansen?

Nærhet og berøring
- Jeg var hos frisøren min en dag, da jeg uten å ønske det overhørte en samtale der en kunde betrodde seg til sin frisør om en vanskelig livssituasjon. Hun sa blant annet at hun ikke trodde hun orket mer. Når man får en slik betroelse, hvordan håndterer man den? - En annen dag, da jeg var hos fotterapeuten min, tenkte jeg at den nærheten og berøringen som gis, sammen med det at noen har satt av tid til deg, kan bidra til at det blir ekstra lett for folk å åpne seg opp med betroelser, sier Siri Lyngmo, en av foredragsholderne under kretsmøtet i Nordland.
Hun er veldig klar på at det ikke finnes en oppskrift eller enkel fasit på hva man skal gjøre i slike situasjoner, og heller ikke for hva man skal gjøre for ikke å brenne seg ut mentalt. Vi er ikke like, det er heller ikke menneskene vi møter. Alt som skjer, skjer i relasjonen mellom oss. Det er nettopp det som gjør livet både spennende, vanskelig og uforutsigbart.

Sette grenser
- Det er viktig å lære å sette sine egne grenser. Du bør kjenne din egen kom