Fagpressenytt

Global ulikhet skal reduseres. Verdenssamfunnet satt seg det som mål og regjeringer har forpliktet seg. Ingen skal utelates og ulikheten skal ned. Men trenden ser ut til å gå i motsatt retning. Fortsetter vi den veien, vil både land og verdenssamfunnet som kollektiv bli stadig mer splittet. Jo mer rotfestet ulikheten er, jo vanskeligere er det å gjøre noe med den.

For ulikhet har en tendens til å bite seg fast, enten den skyldes økonomi eller diskriminering. I løpet av året har jeg besøkt to av verdens mest ulike land; Guatemala og Sør-Afrika. På en reise nord i Guatemala ble jeg fortalt at de flotte steinbruene vi kjørte over var bygd med tvangsarbeid, som i mange år var legalisert. Dette ble gjort ved at det var lovpålagt å jobbe med veibygging uten betaling. Det var naturligvis ikke alle som ble pålagt tjenesten og de fleste var urfolk.

Samtidig bidro loven om lediggang til å tvinge folk til å jobbe på storgodsene og skaffet dem dermed billig arbeidskraft. Slike systemer opprettholdt ulikheten og la grunnlaget for at Guatemala fortsatt er blant de ti landene i verden med mest ulikhet, i inntekt og formue, mellom kvinner og menn og mellom urfolk og andre. I dette mellominntektslandet er over 50 % av befolkningen fattige og sult er faktisk utbredt.

Antallet sultne øker, tross økonomisk vekst

Det graverende er at tallet på sult