Fagpressenytt

... seg kroppslige utslag og bidra til sykdomsutvikling. Kroppslige plager forstås derfor i lys av hendelser og opplevelser gjennom livsløpet, nåværende situasjon og sosiale og kulturelle forhold (1). Slik markedsføres fysioterapeuters kunnskapsfelt. Dette er også forståelsesrammen for denne artikkelen om fysioterapeuters observasjoner av kroppslige uttrykk hos barn som har opplevd traumatiske hendelser. Artikkelen baserer seg på et kvalitativt pilotprosjekt med intervjuer av tre fagpersoner med lang erfaring fra arbeid med barn og unge. Hensikten med pilotstudien var å belyse hvilke erfaringer erfarne fagpersoner har når det gjelder hvilke kroppslige uttrykk barn som har opplevd traumatiske hendelser, kan bære preg av. Vi mener det er viktig å få frem kunnskap om hvilke kroppslige uttrykk fysioterapeuter bør være ekstra oppmerksom på i møte med barn og unge.
Årlig utsettes mange barn og unge for traumatiske hendelser i form av omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep (2). En traumatisk hendelse defineres som: «En situasjon hvor en person opplever, er vitne til eller er konfrontert med en eller flere hendelser som involverer død, alvorlig skade eller psykiske krenkelser mot en selv eller andre. I tillegg må personen reagere med intense følelser av frykt eller hjelpeløshet» (2). Det kan være vanskelig å oppdage om et barn har blitt utsatt for et traume, og barn som opplever traumatiske hendelser, er ofte flinke til å skjule hvordan de har det (3).
Traumatiske hendelser kan føre til at barn utvikler emosjonelle, kognitive og atferdsmessige vansker (4). Hvilke symptomer et barn utvikler, er avhengig av barnets opplevelse av hendelsen, varigheten av hendelsen, hvordan barnet reagerer, og hvilket omsorgsmiljø barnet lever i (2). Traumatiske hendelser i fortid setter spor i hjertet, i hjernen og i kroppen, og slike spor kan medføre konsekvenser for hvordan man håndterer nåtiden (5). Barn som opplever slike hendelser, kan blant annet ha vansker med følelsesregulering, oppmerksomhet, atferd og kroppslige uttrykk (6).
Situasjonen til barn som opplever traumatiske hendelser, er ofte kompleks (7), noe som gjør at det kreves høy faglig kompetanse fra alle instanser som er i kontakt med barn. Fysioterapeuters kunnskap om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer sammen bidrar til helse og/eller uhelse, gir muligheter til å oppdage når barns kroppslige uttrykk kan være et utslag av smertefulle inntrykk. Ved å tidlig avdekke et potensielt traume kan man med nødvendig kunnskap gi god hjelp, samt forebygge fremtidige kroppslige plager og uhelse.
Det er vanskelig å se på barn hva de har opplevd, men man kan observere at noe ikke er som det pleier å være. For å kunne gi god hjelp så tidlig som mulig, samt forebygge kroppslige plager og uhelse, er det derfor viktig at fysioterapeuter er oppmerksomme på hvilke kroppslige uttrykk som kan skjule en underliggende traumatisk hendelse. Med dette som bakgrunn ble forskningsspørsmålet for det aktuelle pilotprosjektet: Hvilke erfaringer har fysioterapeuter med å observere kroppslige uttrykk hos barn som har opplevd traumatiske hendelser?
Teoretisk perspektiv
Hvordan vi oppfatter verden, og hva som er gyldig kunnskap, vil bevisst eller ubevisst forme vår tilnærming og fortolkning av det vi studerer. Vi vil derfor gjøre kort rede for vårt teoretiske perspektiv i denne studien. Tidligere forskning på barn og traumer har hatt et naturvitenskapelig perspektiv og følgelig sett på hvilke diagnoser som utvikles etter et opplevd traume (3). Et slikt perspektiv kan komme til kort når det gjelder å forstå kroppslige tegn og uttrykk som noe annet enn symptomer på sykdom (8). I vår studie er vi inspirert av et kroppsfenomenologisk perspektiv på kropp og opplevelse.
I et kroppsfenomenologisk perspektiv beskriver Merleau-Ponty kroppen som meningsbærende og intensjonell og som vår eneste kilde til å erfare verden, de andre og oss selv (9). Sansing, persepsjon og bevegelse er sentrale begreper og sammensatte opplevelser, og kan ikke forstås uavhengig av hverandre (10). Å sanse er en indre prosess som dannes når kroppen er i kontakt med omgivelsene. Persepsjonen vil derimot bestemme hvilke inntrykk som skal nå frem til vår bevissthet, og samtidig gi disse inntrykkene en mening (11). Ved hjelp av sansing og persepsjon kan vi skape oss et bilde, en mening og en forståelse av hvordan kroppen vår opplever og forstår verden rundt oss, våre medmennesker og oss selv. Kroppen er dermed både biologisk og sosial på en og samme tid (12). Den levde kroppen er et uttrykk for at kroppen er preget av våre erfaringer, omgivelser samt sosiale og kulturelle strukturer.

Design og metode
Vårt vitenskapsteoretiske ståsted er forankret i fenomenologien (9, 10) og hermeneutikken (13, 14). Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv søker vi å få innsikt i informantenes erfaringer, mens det hermeneutiske perspektivet hjelper oss å forstå den kunnskapsmessige betydningen av deres erfaringer. Valg av datainnsamlingsmetode må ses i sammenheng med studiens forskningsspørsmål. I vår pilotstudie var det fagpersoners erfaringer med ett bestemt fenomen som ble utforsket, og et kvalitativt design med individuelle semistrukturerte intervjuer ble valgt som datainnsamlingsmetode (15).
Basert på behovet for informanter med erfaring fra arbeid med barn og unge ble det gjort et strategisk utvalg (15). Utvalget ble rekruttert anonymt og skriftlig via snøballmetoden (15), det vil si via en tredje person som kjente fagfolk i feltet. Vårt aktuelle utvalg endte opp med å bestå av to fysioterapeuter og en lege, alle med lang erfaring med undersøkelse og kartlegging av barns motorikk. Det ble gjennomført tre semistrukturerte intervjuer (15), der intervjuguiden inneholdt spørsmål om informantenes erfaring fra det aktuelle feltet, kunnskap innenfor feltet, samt hvilke kliniske observasjoner og fortolkninger de har gjort når det gjelder barn som har opplevd traumatiske hendelser. Det ble gjort lydopptak av intervjuene som senere ble transkribert. For å analysere den transkriberte teksten ble Malteruds systematiske tekstkondensering benyttet. Tekstkondenseringen består av fire trinn: (i) danne et helhetsinntrykk, (ii) finne meningsbærende enheter, (iii) kondensering og (iv) sammenfatning (15).
Første trinn bestod av å danne et helhetsinntrykk av intervjuene, hvor hvert i