Slik slår Anders Hammer an tonen i sin nye bok, «Faryab - Arven etter Norge». Og sitatet ovenfor rommer mye av den afghanske virkeligheten i dag, en virkelighet som for millioner av afghanere betyr undertrykkelse, vold og frykt, trakassering og diskriminering, underernæring, narkotikaavhengighet, arbeidsledighet, nød og fornedrelse. Forfatteren har over lang tid holdt oss oppdatert om utviklingen i Afghanistan. Gjennom bøker, TV-dokumentasjon og på annen måte har han fulgt høy og lav, fattig og velstående, myndigheter og opposisjonelle grupper i ulike deler av landet. Hans tilnærming er eksepsjonell; ikke skrivebords-studier i Oslo, ikke kjappe besøk i Kabul, men boopphold i Afghanistan i årene 2007-13 med senere besøk, i byer og landdistrikter og gjerne over flere uker.
Hva står igjen?
Som andre stiller Anders Hammer spørsmålet; Hva står igjen etter den norske militære og bistandsmessige innsatsen i provinsen, som har mottatt en betydelig del av de mer enn 20 milliarder kroner som Norge siden høsten 2001 har brukt i Afghanistan? Hvor vellykket ble arbeidet for «fredsbevaring ved å styrke statsinstitusjonene og skape et nytt, moderne samfunn»? Hvor vellykket var bidraget til vestlig innsats for å bygge et demokratisk, velfungerende samfunn, med vekt på utdanning, sikkerhet, bedre drikkevann, styrket jordbruk, orga
