Kjøttbransjen
22.08.2019
- De forholdene som ble avdekket i NRK-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» er totalt uakseptable. Dette bidrar til et ødeleggende tillitsbrudd overfor forbrukerne.
Det sier daglig leder Harald Furuseth ved Furuseth AS i Ullensaker. Han mener at uten en slik tillit, har verken bønder eller slakteri livets rett. Nå krever han at det ryddes opp.
- Norsk landbruk er gode på en del områder der man ellers i Europa sliter; vi kan f.eks. dokumentere minimal bruk av antibiotika og hormoner. Men på dyrevelferdssiden har vi en del å gå på. Og det er ikke tvil om at NRK-dokumentaren i så måte har gitt bransjen en kraftig ripe i lakken. De forholdene som ble avdekket bidrar til et tillitsbrudd overfor forbrukerne som bransjen nå må rette opp, sier Harald Furuseth, daglig leder i det tradisjonsrike slakteriet på Dal i Ullensaker.
En av grisebøndene i filmen er leverandør til slakteriet på Dal.
STERKE REAKSJONER
- Uten forbrukertillit har verken bønder eller slakterier livets rett. Nå tror jeg ikke at verken våre eller bøndenes holdninger har blitt dårligere de siste årene. Men forbrukernes holdning til hvordan maten blir produsert har endret seg veldig. Folk flest vet lite om hvordan kjøttproduksjon foregår. Jeg vil presisere at de forholdene som ble avdekket i filmen på ingen måte er akseptable og at bønder og slakterier har en jobb å gjøre for å gjenopprette tilliten. Men jeg tror at denne avstanden folk flest har til husdyrhold er medvirkende til at reaksjonene blir så sterke, sier han.
URBANISERING SKAPER AVSTAND
- Forbrukerne følger mer med?
- Engasjementet er større fra en del kjøttskeptikere. Men folk fleste vet mye mindre om hvordan maten blir til. Særlig på grunn av påvirkning fra reklame og sosiale medier har vi fått en voldsom dreining mot urbanisering. Mens bonden mener han eller hun lager et godt miljø for et grisekull i en betongbinge, kan en del forbrukere synes dette ser helt forferdelig ut - de ser kanskje for seg at alle griser fortsatt skal gå ute og rote i jorda.
- Og når bonden må bruke kraft eller kanskje gir purka et klask på skinka for å få den til å gå ut på dyrebilen, ser det kanskje brutalt ut. Mens rivaliseringen dyrene imellom ofte er mye mer voldsom.
DYREHOLD ER INGEN MENNESKERETT
- Er husdyrholdet blitt humanisert?
- Ja, kanskje. Mange har ikke erfaring med husdyrhold, legger mellommenneskelige erfaringer til grunn for sine vurderinger og aksepterer ikke prinsippet om at mennesket har satt seg over husdyrene i næringskjeden. Så skal vi også huske på at en del dyrevernere har en tydelig agenda; de mest ekstreme ønsker ikke at vi skal spise kjøtt i det hele tatt og har derfor interesse av å svartmale forholdene mest mulig.
- Men generelt vil jeg si at vi skal lytte aktivt til hva dyrevernere sier og ta utfordringene fra den kanten på det største alvor. Alle dyr skal behandles bra. Vi skal stille krav til kunnskap og holdninger hos norske husdyrebønder. Det er slett ingen menneskerett å drive med husdyr, fastslår Furuseth.
SLAG ER IKKE LOV
- Når du skal drive ei purke som ikke vil ut på slaktebilen; hvor går grensa mellom hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt av håndtering?
- Det er vanskelig å definere en klar grens
Gå til mediet- Norsk landbruk er gode på en del områder der man ellers i Europa sliter; vi kan f.eks. dokumentere minimal bruk av antibiotika og hormoner. Men på dyrevelferdssiden har vi en del å gå på. Og det er ikke tvil om at NRK-dokumentaren i så måte har gitt bransjen en kraftig ripe i lakken. De forholdene som ble avdekket bidrar til et tillitsbrudd overfor forbrukerne som bransjen nå må rette opp, sier Harald Furuseth, daglig leder i det tradisjonsrike slakteriet på Dal i Ullensaker.
En av grisebøndene i filmen er leverandør til slakteriet på Dal.
STERKE REAKSJONER
- Uten forbrukertillit har verken bønder eller slakterier livets rett. Nå tror jeg ikke at verken våre eller bøndenes holdninger har blitt dårligere de siste årene. Men forbrukernes holdning til hvordan maten blir produsert har endret seg veldig. Folk flest vet lite om hvordan kjøttproduksjon foregår. Jeg vil presisere at de forholdene som ble avdekket i filmen på ingen måte er akseptable og at bønder og slakterier har en jobb å gjøre for å gjenopprette tilliten. Men jeg tror at denne avstanden folk flest har til husdyrhold er medvirkende til at reaksjonene blir så sterke, sier han.
URBANISERING SKAPER AVSTAND
- Forbrukerne følger mer med?
- Engasjementet er større fra en del kjøttskeptikere. Men folk fleste vet mye mindre om hvordan maten blir til. Særlig på grunn av påvirkning fra reklame og sosiale medier har vi fått en voldsom dreining mot urbanisering. Mens bonden mener han eller hun lager et godt miljø for et grisekull i en betongbinge, kan en del forbrukere synes dette ser helt forferdelig ut - de ser kanskje for seg at alle griser fortsatt skal gå ute og rote i jorda.
- Og når bonden må bruke kraft eller kanskje gir purka et klask på skinka for å få den til å gå ut på dyrebilen, ser det kanskje brutalt ut. Mens rivaliseringen dyrene imellom ofte er mye mer voldsom.
DYREHOLD ER INGEN MENNESKERETT
- Er husdyrholdet blitt humanisert?
- Ja, kanskje. Mange har ikke erfaring med husdyrhold, legger mellommenneskelige erfaringer til grunn for sine vurderinger og aksepterer ikke prinsippet om at mennesket har satt seg over husdyrene i næringskjeden. Så skal vi også huske på at en del dyrevernere har en tydelig agenda; de mest ekstreme ønsker ikke at vi skal spise kjøtt i det hele tatt og har derfor interesse av å svartmale forholdene mest mulig.
- Men generelt vil jeg si at vi skal lytte aktivt til hva dyrevernere sier og ta utfordringene fra den kanten på det største alvor. Alle dyr skal behandles bra. Vi skal stille krav til kunnskap og holdninger hos norske husdyrebønder. Det er slett ingen menneskerett å drive med husdyr, fastslår Furuseth.
SLAG ER IKKE LOV
- Når du skal drive ei purke som ikke vil ut på slaktebilen; hvor går grensa mellom hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt av håndtering?
- Det er vanskelig å definere en klar grens
