Stort sett er hun den eneste jenta på anleggene hun er på.
- Det er jo litt trist. Jeg synes det er viktig å få inn flere jenter i anleggsbransjen. Det skaper et helt annet miljø når det er flere av oss, sier betongarbeideren, som sitter klubbstyret i Implenia, og i ungdomsutvalget til avdeling 7 Sør-Vest.
Ni prosent kvinner
Ifølge Statistisk sentralbyrå er 9 prosent av de ansatte i bygge- og anleggsbransjen kvinner. Dette er totalt. Langt færre er fagarbeidere ute i arbeid på bygge- og anleggsplassene.
Ravndal synes det er synd at tallet er så lavt. Selv stortrives hun som betongarbeider.
- Oppgavene er veldig varierte, og det er så mye i ett fag. Vi kan jobbe ute, og for eksempel lage kaier og bruer, eller inne i tunneler. Sånn er det i hele anleggsbransjen. Man kan jobbe med mye forskjellig.
Det var faren som oppfordra henne til å sikte seg inn mot anlegg, siden Ravndal liker å være ute og bruke kroppen.
Hun tok bygg- og anleggsteknikk, og var innom både tømring, muring, betong og stillas. En stund vurderte hun å bli murer, men fant ut av betong hadde litt mer varierte oppgaver.
Etter å ha gjort ferdig læretida i 2014, søkte Ravndal seg til lokale bedrifter. Men det var lite arbeid å få, og hun gikk arbeidsledig. Igjen var det faren som kom med en oppfordring: Hva med å prøve seg i anleggsbransjen?
- Jeg var skeptisk. Jeg trodde å bo på anlegg var som i gamle dager. Å bo trangt og dele rom og toalett på brakka, ler hun.
Men sånn er det ikke, erfarte hun. I overenskomsten for private anlegg slåes det sågar fast at «det rigges med 1 hybelenhet pr. person. Enheten skal inneholde wc, vask, dusj, tek
