Hun snakker fort om tredjealbumet Deadheading, om å være den «alle snakker om», om melankoli og store humørsvingninger, om å jobbe med samboeren, om pensjonistene hun treffer jevnlig for en prat - blant annet om melankoli og store humørsvingninger.
Men først snakker hun om tekster.
- Jeg starter alltid med å synge gibberish. Bare masse ord som flyter rundt en melodi. Og så hender det ofte at jeg finner ett ord som jeg føler passer melodien eller akkordrekken bra, som jeg bygger resten av teksten rundt.
- Og så former jeg det til noe folk kan forstå etter hvert.
Raknes er halvt britisk. Hun serverer kaffe, selv om hun egentlig foretrekker te (noe jeg også gjør, men vi finner først ut av det etter intervjuet).
Thea & The Wild, som har vært hennes artistnavn siden solodebuten i 2014, skriver og synger derfor på engelsk.
- Det har alltid føltes mer naturlig. Og så er det flere ord.
- Tja, du kan jo slå sammen ord på norsk.
- Ja, det er sant, sier hun og snakker veldig fort om en hypotetisk fremtid hvor språkskiftet drøftes rundt bordet på Hver gang vi møtes.
Et slags slakterstudio
Det er et raust fjordgløtt fra stuevinduet på Filtvet, en times kjøretur sørvest fra Oslo. Her har hun, samboer Cato «Salsa» Thomassen og deres to barn et tun med uthus, et drivhus med tomater, og høner som gir deg selskap på hellene bort til huset.
Det er en falleferdig låve vis-à-vis. Slitne biler og snirklete veier. På en regntung høstdag er det å komme inn i huset - hvor de bor - og i det ombygde uthuset - hvor de har hjemmestudio - som en varm omfavnelse.
Skjønt 'hjemmestudio' er en urettmessig beskrivelse. Dette er ikke to keyboards og en laptop på et skrivebord. Den forrige eieren av tomten brukte koia som et slags viltslakteri. Det henge