Din Hørsel
13.10.2017
Skrivetolkene i Norge opplever at det finnes mange myter om deres arbeid, som de ønsker å sette søkelyset på.
NAVs tolketjeneste tar i sitt siste Skrivetolknytt opp myter om skrivetolking. Under et faglig forum som ble arrangert i desember i fjor ble det uttrykt et behov for å heve kunnskapsnivået om skrivetolkenes arbeid og fag blant brukere, tolketjenester og organisasjoner.
Artikkelen er skrevet av Mali Brevik (bildet over). Din Hørsel har fått tillatelse til å formidle en forkortet versjon.
I en skrivetolket situasjon forveksles av og til tolkens rolle med en sekretærlignende rolle. Skrivetolken kan, lik en sekretær/transkribent, formidle talespråket i tekstform, og teksten produseres via teknisk utstyr. Dette er den eneste likheten mellom en skrivetolk og en sekretær.
En skrivetolk er en tolk. En kan imponeres av skrivetolkenes hastighet på tastaturet, eller det kan se ut som de "skriver alt som sies! ". Men det er nærmest umulig å skrive tilsvarende talespråket, da talespråket ligger på cirka 900 tegn i minuttet. En skrivetolk i Norge ligger på mellom 350-570 anslag per minutt på et qwerty-tastatur. Noen få ligger på 570-700 anslag per minutt.
På grunn av denne differansen på 200550 anslag per minutt er tolken nødt til å effektivisere språket for å tilpasse den skriftlige kommunikasjonsmetoden. Skrivetolken må tolke. Dette kalles ofte komprimering, men komprimering er en betegnelse på en av mange tolketeknikker. Det ligger et stort antall faglige begrunnelser og beslutninger bak skrivetolking. Eksempler på dette er:
>Bruk av andre synonymer >Reduksjon av fyllord > Subjektet presenteres først for å markere tema >Komprimering > Setningen starter med oppramsingen som
Gå til medietArtikkelen er skrevet av Mali Brevik (bildet over). Din Hørsel har fått tillatelse til å formidle en forkortet versjon.
I en skrivetolket situasjon forveksles av og til tolkens rolle med en sekretærlignende rolle. Skrivetolken kan, lik en sekretær/transkribent, formidle talespråket i tekstform, og teksten produseres via teknisk utstyr. Dette er den eneste likheten mellom en skrivetolk og en sekretær.
En skrivetolk er en tolk. En kan imponeres av skrivetolkenes hastighet på tastaturet, eller det kan se ut som de "skriver alt som sies! ". Men det er nærmest umulig å skrive tilsvarende talespråket, da talespråket ligger på cirka 900 tegn i minuttet. En skrivetolk i Norge ligger på mellom 350-570 anslag per minutt på et qwerty-tastatur. Noen få ligger på 570-700 anslag per minutt.
På grunn av denne differansen på 200550 anslag per minutt er tolken nødt til å effektivisere språket for å tilpasse den skriftlige kommunikasjonsmetoden. Skrivetolken må tolke. Dette kalles ofte komprimering, men komprimering er en betegnelse på en av mange tolketeknikker. Det ligger et stort antall faglige begrunnelser og beslutninger bak skrivetolking. Eksempler på dette er:
>Bruk av andre synonymer >Reduksjon av fyllord > Subjektet presenteres først for å markere tema >Komprimering > Setningen starter med oppramsingen som
