Fagpressenytt

VG har på bakgrunn av en ny bok om Orderudsaken satt fokus på etterforskningsleder Asbjørn Hansens interne oversiktsrapport. I dekningen fremstilles rapporten som et hemmelig dokument som er holdt skjult for forsvarer og offentlighet. Jeg mener det er nødvendig å oppklare hva en oversiktsrapport er og hva den brukes til. I tillegg mener jeg vi kan bruke denne anledningen til å diskutere om det bør stilles formelle krav til at slike rapporter skrives og hvorvidt rapportene bør inngå i sakens dokumenter.

Jeg har jobbet på Voldsseksjonen på Kripos i over ti år, også sammen med Asbjørn Hansen, og jeg har skrevet en rekke oversiktsrapporter.

Jeg var ikke med på etterforskningen av Orderud-saken, men for nøyaktighetens skyld må jeg nevne at som ung politikonstabel var jeg første enhet på åstedet hos ekteparet Paus i august 1998 i det som er omtalt som det andre attentatforsøket mot dem.

Enormt med informasjon

Etterforskning er en styrt informasjonsinnhenting formelt ledet av påtalejuristen og i det daglige driftet av en politifaglig etterforskningsleder. Etterforskningen tar utgangspunkt i hypotesene som svarer på spørsmålet «hva kan ha skjedd her?». I initialfasen er det kritisk at politiet sikrer den informasjonen som er tilgjengelig og undersøker fullt ut de etterforskningslinjene denne informasjonen gir.

Ved etterforskning av større saker hentes det inn enorme mengder informasjon. Politiet bruker et prosjektstyringsverktøy som holder orden på hver enkelt arbeidsoppgave, all informasjon som hentes inn, de d