Dette er bakgrunnshistorien:
Over lengre tid hadde jeg slitt med senebetennelse og milde til moderate psykiske utfordringer, som så mange i mitt yrkesfelt går igjennom i løpet av livet.
Da jeg begynte å studere det som ble solgt som en lærerutdanning i relevant anatomi og bevegelseslære for musikere, var jeg på et sårbart stadium i livet og var lett påvirkelig. Før vi møtte opp til første samling var vi pålagt å ta et innføringskurs i meditasjonsteknikken «Ascension» - som underligger organisasjonen The Bright Path.
Skaden kombinasjonen av disse to gruppene gjorde skulle vise seg å ta over tre år i terapi for å rette opp igjen. Jeg opplever fortsatt ettervirkninger av den psykiske belastningen vi ble utsatt for i tillegg til økonomiske gjelden jeg ble sittende igjen i etter jeg forlot sektene.
I starten virket alt fantastisk - for godt til å være sant.
Denne karismatiske, varme, strålende lederen for Den norske gruppen som hadde svar på alt - om kroppen, om livet, om nervesystemet, om traumer, om den riktige partner, om alle spørsmål en måtte ha. En glød, en opplysthet, en person alle beundret og så opp til.
Jeg følte på en følelse av samhold, mening og retning i livet. Jeg følte meg spesiell, sett, og ivaretatt. All følelse av utenforskap og problemer ville forsvinne om jeg bare fulgte lederens måte å se livet på.
Innen et år var kritisk tenkning og egne meninger så godt som visket ut. Gruppefølelsen ble sterkere for hver gang vi møttes. Oss mot verden.
Alt skjer så gradvis.
Når noe føltes galt, når klumpen i magen ikke lot seg overse lengre, når kvalmen eller gråten tok overhånd ble dette forklart med at det var stress som skulle ut av nervesystemet. Gamle barndomstraumer ble trigget frem fordi «Den norske lederen er så opplyst at hens lys skinner på alt det som fortsatt er u
