Fotterapeuten
15.03.2022
Begrepet hersketeknikker ble skapt i 1979 av tidligere professor, stortingsrepresentant og SV-politiker Berit Ås. Hun brukte det som et bilde på hvordan kvinner ofte ble møtt av menn på jobb og i fagforeninger. I dag brukes hersketeknikker av begge kjønn, både på jobb og privat.
Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Det er de fem hersketeknikkene Berit Ås definerte i 1979, og som hun foreviget og nøye beskrev i sin bok «Kvinner i alle land... Håndbok i frigjøring», som kom ut i 1981.
Senere er flere hersketeknikker blitt definert. I boka, «Hersketeknikk. En slags håndbok», som Hilde Sandvik og Jon Risdal ga ut i 2007, kan man blant annet lese om de fem hersketeknikkene: Stjeling av ideer, språkbruk, kroppsspråk, å sette folk opp mot hverandre og det å beskylde andre for å bruke hersketeknikker.
Maktspill
- Bruken av hersketeknikker handler om maktspill. Det skjer hele tiden, også i det private, men kanskje er det enda verre når det brukes i jobbsammenheng. Det ultimate eksempelet er når ei tenåringsjente «blikker deg», sier Paal Leveraas, som har bakgrunn som journalist, coach og kommunikasjonsrådgiver (se mer i egen inforamme).
Paal Leveraas illustrerer hva han mener. Han «blikker» på en måte som ikke levner tvil om hva han mener om sin samtalepartner, meg. Ut fra hans blikk og kroppsspråk føler jeg meg rimelig teit og dum, som om jeg ikke forstår noe som helst.
Selvtilliten hadde ikke vært høy på dette tidspunktet om situasjonen hadde vært reell. Med dette viser han også at hersketeknikker ikke bare handler om verbal kommunikasjon, men at kroppsspråket har en viktig rolle.
Gottmans kommunikasjonsteorier
Det handler videre om utestengelse, ydmykelse og det å få et overtak på den andre. Når Paal Leveraas jobber som coach, trekker han ofte fram Gottmans kommunikasjonsteorier. John Gottman illustrerer sin teori gjennom det han kaller Apokalypsens fire ryttere, der mye er sentrert rundt de fire begrepene: klandring/ kritikk, forsvar, forakt og utestengning/steinfjes.
- Det begynner gjerne med at en part blir klandret for noe: «Hvorfor skal du...». Den andre går rett i forsvar og blir deretter kanskje møtt med: «Jaja, jenta mi. Det går nok bra». Som et forsvar på dette slutter den som kritiseres å kommunisere. Han/hun stenger helt ned og setter opp et steinansikt, det som på engelsk kalles «stonewalling», forklarer Paal Leveraas.
Forakten og nedlatenheten i denne typen kommunikasjon, der den ene plasserer seg selv som en autoritet som vet best, er en typisk form for mobbing som forårsaker mange sy
Gå til medietSenere er flere hersketeknikker blitt definert. I boka, «Hersketeknikk. En slags håndbok», som Hilde Sandvik og Jon Risdal ga ut i 2007, kan man blant annet lese om de fem hersketeknikkene: Stjeling av ideer, språkbruk, kroppsspråk, å sette folk opp mot hverandre og det å beskylde andre for å bruke hersketeknikker.
Maktspill
- Bruken av hersketeknikker handler om maktspill. Det skjer hele tiden, også i det private, men kanskje er det enda verre når det brukes i jobbsammenheng. Det ultimate eksempelet er når ei tenåringsjente «blikker deg», sier Paal Leveraas, som har bakgrunn som journalist, coach og kommunikasjonsrådgiver (se mer i egen inforamme).
Paal Leveraas illustrerer hva han mener. Han «blikker» på en måte som ikke levner tvil om hva han mener om sin samtalepartner, meg. Ut fra hans blikk og kroppsspråk føler jeg meg rimelig teit og dum, som om jeg ikke forstår noe som helst.
Selvtilliten hadde ikke vært høy på dette tidspunktet om situasjonen hadde vært reell. Med dette viser han også at hersketeknikker ikke bare handler om verbal kommunikasjon, men at kroppsspråket har en viktig rolle.
Gottmans kommunikasjonsteorier
Det handler videre om utestengelse, ydmykelse og det å få et overtak på den andre. Når Paal Leveraas jobber som coach, trekker han ofte fram Gottmans kommunikasjonsteorier. John Gottman illustrerer sin teori gjennom det han kaller Apokalypsens fire ryttere, der mye er sentrert rundt de fire begrepene: klandring/ kritikk, forsvar, forakt og utestengning/steinfjes.
- Det begynner gjerne med at en part blir klandret for noe: «Hvorfor skal du...». Den andre går rett i forsvar og blir deretter kanskje møtt med: «Jaja, jenta mi. Det går nok bra». Som et forsvar på dette slutter den som kritiseres å kommunisere. Han/hun stenger helt ned og setter opp et steinansikt, det som på engelsk kalles «stonewalling», forklarer Paal Leveraas.
Forakten og nedlatenheten i denne typen kommunikasjon, der den ene plasserer seg selv som en autoritet som vet best, er en typisk form for mobbing som forårsaker mange sy
