- For mennene jeg har intervjuet, er en ansvarlig far en deltagende far, fra dag til dag. Det handler om å stille opp på aktiviteter, å følge opp barna og snakke med dem. Å få god kontakt. At barna opplever at de kan komme til dem, forteller Anette Schjerpen Hoel.
Tar ut fedrekvoten
I sin doktorgrad Kompleksitet versus forskjell: Farskap blant minoritetsetniske fedre i dagens Norge, har Hoel intervjuet 24 fedre med minoritetsbakgrunn om temaer som fedrekvoten, det å være far med flerkulturell bakgrunn, og hva det vil si å være en god far. Mennene er enten født i Norge, eller innvandret med lang botid i Norge, og med bakgrunn fra Vietnam, Iran, Irak Sri Lanka, Chile, Pakistan, Somalia, Makedonia og Egypt. De var overveldende enige om at det var viktig å være en nærværende far, og slutter opp om den norske fedrekvoten.
Anette Schjerpen Hoel er opptatt av at forskere ikke bidrar til kulturelle stereotypier. Foto: Hallvard Hatlestad
- De presenterer seg som nærværende fedre. Det innebærer å involvere seg. De deler ansvaret med mor, og viser omsorg for barna på ulike måter.
Hoel påpeker at mennene både viser kontinuitet og endring i forhold til sine egne fedre. Det speiler en generell utvikling av farskap i samfunnet, mot et ideal om å være en mer nærværende far. Mange av mennene er barn av arbeidsinnvandrere som måtte jobbe mye, og ønsker selv å delta mer i barnas liv. Hun er ikke overrasket over at mennene slutter sterkt opp om den norske fedrekvoten, og at fedrene trekker frem det å være en nærværende far som et ideal.
- Det legitime og rådende idealet for fedre i Norge i dag er å væ
