BUSKAP
02.05.2016

Artikkelforfatteren har i sin doktorgradsavhandling funnet at minimering av stress vil være positivt for reproduksjonsresultatene. Avhandlingen gir også et grunnlag for å utvikle et nytt verktøy som tidlig etter kalving kan identifisere kyr som har økt risiko for dårlig fruktbarhet.
Hvis du er en storfebonde er driften din basert på reproduksjon, og med minkende marginer blir betydningen av den enda viktigere. Internasjonalt har fruktbarheten, og da spesielt hos storfe, blitt dårligere de siste tiårene. Årsaken til dårligere fruktbarhet er kompleks og er sammensatt av mange faktorer som økt melkeytelse, økt metabolsk stress, avlsprogrammer ensidig basert på produksjonsegenskaper, mindre tid pr. dyr med mere. Da er det interessant at NRF-kyrnes fruktbarhet har vært relativt stabil over de siste 50 årene. I stor grad er dette blitt knyttet til avlsprogrammet for NRF som har inkludert både funksjonelle egenskaper og produksjonsegenskaper. Men når en så stor del av melkekyrne i Norge er NRF, kan vi ikke ignorere andre forskjeller i måten å drive melkeproduksjon på i Norge sammenlignet med andre utviklede land. Norske melkekyr er hovedsakelig kombinasjonskyr med moderate ytelser, noe som innebærer redusert metabolsk stress, besetningene er små og kyrne blir fortsatt behandlet som individer, de har en høy helsestatus og næringa de er en del av er relativt godt beskyttet mot globale markedskrefter som gir mer stabile rammebetingelser for driften.
Kraftig økning i ytelse og besetningsstørrelse Melkeytelsen har økt med nesten 80 prosent siden begynnelsen på 70-tallet. Besetningsstørrelsen har økt enda raskere, med en økning på 51 prosent for melkebesetningene o
Gå til medietKraftig økning i ytelse og besetningsstørrelse Melkeytelsen har økt med nesten 80 prosent siden begynnelsen på 70-tallet. Besetningsstørrelsen har økt enda raskere, med en økning på 51 prosent for melkebesetningene o