Det høres pertentlig og kanskje litt gammeldags ut, men er noe som kreves av alle sykepleiere.
Å være skikket betyr å være faglig og personlig egnet til å fungere i en bestemt rolle eller et yrke.
Er du ikke skikket til å være sykepleier, får du ikke autorisasjon.
- Ingen klarer helt å forklare
Erika Fonsdal jobber ved en sengepost på et sykehus i Oslo og har veiledet studenter i flere år etter hun ble ferdig utdannet i 2013.
- Min opplevelse er at skikkethet ikke snakkes om. Ingen klarer helt å forklare hva det innebærer. Men hvis det er noe ved studenten som skurrer, som man ikke kan sette fingeren på, havner det fort under fanen «skikkethet», sier hun.
Fonsdal er en av dem som har svart på Sykepleiens spørreundersøkelse. Av 1550 veiledere som har svart på spørsmålet om skikkethet, svarer:
48,4 prosent at de ikke har et system for løpende skikkethetsvurdering av studentene som er i praksis.
23,3 prosent vet ikke om de har det.
28,3 prosent svarer at de har det.
- Ingen nevnte forskriften for meg
Da Fonsdal skulle ha sin første student i praksis, spurte hun mer erfarne kolleger om hva hun skulle se etter for å finne ut om studenten var skikket. De svarte noe sånt som «ville du ønsket at dette var sykepleieren til din nærmeste familie?»
- Så ullent, uspesifikt og ubeskrivelig skulle jeg altså vurdere helheten. Ingen nevnte forskriften til meg, og jeg hørte heller ikke om den under utdanningen, sier hun.
Nå studerer Fonsdal for å bli lærer og har så liten stilling som sykepleier at hun ikke lenger veileder noen.
På lærerutdanningen hadde hun forelesning om skikkethet for lærere allerede i første semester.
Sykepleielærere kjenner til systemet for vurdering
Blant lærerne på sykepleierutdanningene er svarene i undersøkelsen helt annerledes enn svarene fra veilederne:
89,1 prosent svarer at de har et system for løpende skikkethetsvurdering.
6 prosent sier de ikke har det.
4,9 prosent vet ikke.
431 lærere har svart i Sykepleiens undersøkelse.
En av lærerne som har svart, skriver til Sykepleien:
«Praksis bør ta mer eierskap til å sende tvilsmelding. Ofte faller ansvaret på praksislærer, som ikke er ute i klinisk praksis og kan bruke praksis sine begrunnelser.»
En annen lærer skriver:
«Sykepleiere i kommunehelsetjenesten som veileder studenter i praksis, har i liten grad veilederkompetanse, og de får ikke tid til å veilede. De har sjeldent lest emneplaner og inntar en passiv rolle på vurderingssamtalene som følge av alt dette. Dette er problematisk med tanke på kvalitet, og ikke minst at studenter «slipper lett» gjennom praksisperioden.»
To typer skikkethetsvurderinger
Sykepleierstudenter skal kontinuerlig bli skikkethetsvurdert fra lærere og praksisveiledere under utdanningen. Det kalles løpende skikkethetsvurdering. Skjer det noe ekstraordinært, eller den løpende skikkethetsvurderingen gir grunn til bekymring, kan det bli sendt en tvilsmelding om en student til utdanningen. Da skal det eventuelt gjøres en særskilt skikkethetsvurdering.
- Fagmiljøet har lenge bekymret seg over at det trolig uteksamineres kandidater som ikke er skikket for yrket, sier stipendiat Cathrine Selsvold Natterøy, som også selv deler denne bekymringen.
Hun er midt i et doktorgradsarbeid om skikkethetsvurdering ved senter for diakoni og profesjonell praksis ved VID i Bergen.
- Utdanningsinstitusjonene har etter hvert etablert gode rutiner rundt særskilt skikkethetsvurdering. Problemet ligger i den løpende skikkethetsvurderingen, sier Natter�
