«I Sør-Sudan vil du se unge, nyutdannede (hvite) bli gitt stillinger med stort ansvar, forfremmelser og lønn på bekostning av sine lokale kollegaer som har mye mer erfaring».
«Den systematiske rasismen har infiltrert det sosiale livet. I bistandsbransjen er segregert sosialisering normen. Den forsterkes og kamufleres av «sikkerhetstiltak» som bestemmer hvem som kan slippe inn hvor og hvem som får sitte på i hvilken bil».
«Fester arrangert av internasjonale organisasjoner domineres av «expats» hvor bare noen få lokale får lov til å delta. For noen år siden mottok jeg en invitasjon til en fest hvor det sto «Bring your friends but leave the natives at home».
- Har du hvit hud, kan du komme langt i bistandsbransjen. Det trumfer erfaring, språkkunnskaper og kjennskap til landet du skal jobbe i, sa bistandsarbeideren Michelle D'Arcy på telefon fra Sudan da jeg intervjuet henne om tvitringen.
Jeg, en rasist?
Vi logget oss av telefonsamtalen og jeg ble sittende og tenke. Jeg var jo henne! Alt hun fortalte om, hadde jeg opplevd selv når jeg hadde vært «ute» på jobb. Men å kalle det rasisme, hvorfor hadde jeg aldri brukt det ordet før? Hvorfor hadde jeg aldri kommet på å skrive det D'Arcy skrev? Noen ganger trenger man noen som kan hjelpe deg å sette ord på det mest åpenbare.
Da jeg jobbet på ambassade snakket vi ofte om rasismen i landet og syntes den var skrekkelig. Som da de spanske og
