Khrono
25.11.2020
Norge var verdensledende på miljørapportering. I dag har vi blitt en sinke, skriver kronikkforatteren.
For noen tiår siden var Norge verdensledende på miljørapportering - virksomheters rapportering om samfunnsansvar eller bærekraft som mange kaller det i dag. Slik er det ikke lenger. Norge har blitt en sinke, både på rapporteringspraksis, regulering og kompetanse. Mens foretak, regnskaps- og revisjonsbransjen og myndigheter lenge forsømte sitt ansvar, er universiteter og høgskoler sannsynligvis det største hinderet for bedre rapportering nå. Hvordan skal rapporteringen bli god når omtrent ingen har kompetanse på området?
Les merUtover 1960- og 70-tallet begynte foretaks rapportering om ansatte, arbeidsmiljø og lokalsamfunn å bre om seg. På 80- og 90-tallet fulgte rapportering om miljøforhold. Gradvis har flere sosiale og miljømessige forhold blitt inkludert, slik som menneskerettigheter og skatteatferd. Nye motebegreper dukker også opp, som bærekraft, samfunnsansvar, sirkulærøkonomi, grønt skifte, klima, integrert rapportering, trippel bunnlinje, etiske investeringer og ESG. Innholdet i disse er i stor grad overlappende. Her bruker jeg samlebetegnelsen miljørapportering.
Norge var et pionerland på dett