- Det er bra at Norge har fordømt kuppet, men det er også viktig å være litt pragmatisk. UD må lete etter muligheter for dialog med generalene, slik at Myanmar ikke synker inn i en isolert diktaturtåke, sier Iselin Frydenlund, Myanmarkjenner og professor ved MF vitenskapelige høyskole.
Den internasjonale vreden etter militærkuppet har vært upåklagelig denne uka. Resolusjoner og sanksjoner har vært tema i en rekke land og i FNs sikkerhetsråd, men Norge har også en mer direkte relasjon til landet som nå styres av grønnkledde menn. Myanmar er nemlig et av 16 partnerland - og har mottatt nær tre milliarder bistandskroner siden reformprosessen startet for vel ti å siden.
I UDs nye partnerlandstrategi - som ble offentliggjort i midten av januar - fremheves demokrati og menneskerettigheter, dialog med burmesiske myndigheter og statlig kapasitetsbygging som sentrale innsatsområder.
Dét var fram til Tatmadaw kuppet makten - så hva nå?
Bistandsaktuelt har spurt tre forskere hva de tenker om den nye norske Myanmarstrategien i lys av siste døgns grelle utvikling.
- Må lete etter muligheter for dialog
Professor Iselin Frydenlund ved MF vitenskapelig høyskole mener det er viktig at norske myndigheter nå leter etter handlingsrom i møtet med en ny virkelighet i Myanmar, slik at Norge fortsatt kan støtte opp om demokratibevegelsen.
- Vi vet naturligvis ikke hvordan dette vil utspille seg framover. Et samarbeid om kapasitetsbygging av statsapparatet, som Norge har lagt opp til i den nye stategien, kan ikke fortsette, og det er åpenbart at kuppet vil få store konsekvenser for den norske innsatsen. UD må likevel være konstruktive i møtet med militæret, manøvrere slik at man får tilgang. For det verste scenariet nå er at generalene setter seg på bakbeina og stenger for bistandsprosjekter.
Hun peker på at det har blitt bedre for den jevne burmeser det siste tiåret, at det ikke er mindre viktig å støtte folket som igjen bor i et diktatur.
- Man kan godt si vestlige lands regjeringer har vært for naive overfor militæret og at kuppet bare beviser det kritikere hele tiden har sagt, nemlig at militæret aldri vil gi fra seg makten. Men selv om Myanmar var under et militært jerngrep, er det viktig å anerkjenne at reformprosess
