I noen tilfeller kan glemselen ha vært en bevisst strategi for å feie problemer under teppet, men jeg tror det oftere handler om svake rutiner. Derfor mener jeg også at metoo-kampanjen beviser at det var riktig å innføre lovkrav til varslingsrutiner.
Fra juli i fjor har alle arbeidsplasser med fem eller flere ansatte hatt krav om skriftlige rutiner for varsling om kritikkverdige forhold. Det dreier seg om nesten 102 000 virksomheter, ifølge tall fra SSB. Så dette er en omfattende endring.
Før innføringen var det uenighet om hvilke virksomheter som skulle omfattes. Econa, via Akademikerne, mente i prinsippet at alle arbeidsplasser burde omfattes, men at en såpass lav grense som fem ansatte kunne være et akseptabelt kompromiss. Andre mente grensen burde gå vesentlig høyere, for å unngå unødig byråkrati for småbedrifter.
Vi skal ikke pålegge arbeidslivet urimelige byrder. Men som arbeidstakerorganisasjon for økonomer har Econa sett hvor viktig det er at arbeidstakere blir møtt med gode rutiner når de føler behov for å varsle om kritikkverdige forhold. Det gjelder minst like mye i små som i store bedrifter.
Terskelen for å varsle blir åpenbart lavere når alle ansatte vet hvem de kan varsle til, hvordan det skal gjøres, og hvordan prosessen vil foregå. Disse rutinene skal nå altså være skriftlig formulert og tilgjengelig på alle arbeidsplasser med fem elle flere ansatte. Rutinene trenger ikke være spesielt kompliserte, men de må være tydelig formulert.
Som støtte til våre medlemmer og tillitsvalgte har Econa også utviklet en egen veileder om hvordan man kan bidra på en ryddig måte i saker der varsling er aktuelt. Veilederen finnes på Econas nettsider.
Menneskets natur er dessverre slik at enkeltmennesker ikke alltid er verdige den tillit og makt de har fått. Men på arbeidsplassene må vi bli bedre til å håndtere varslene fra dem som tør å si fra. Det er noe av det viktigste å ta med fra metoo.
