SKOG
21.03.2023
De har sett hva et endret klima kan føre med seg. Nå vil de stelle skogen mer variert og stedstilpasset. Det betyr furuplanting og områder med bjørk. I tillegg skal de legge enda mer til rette for skigåing og skogglede for folk.
MARIA BOSTRÖM er opprinnelig svensk jägmästare, forstmester på gammelnorsk. Hun har jobbet i det norske skogbruket siden 2007. I 2016 ble hun skogsjef for Selvik Bruk i Drammen. Jobben er sammensatt. Hun skal skjøtte 64 000 dekar skog, hvorav 57 000 er produktiv skogsmark, utøve viltforvaltning, pluss passe på ti hytter og ti boliger tilhørende gården som eies av tredje generasjon i Johan H. Andresen-familien. Hun skal sørge for godt skogstell og passe på alle eiendommens interesser i alle sammenhenger På det meste var det en hel administrasjon og drøyt 40 skogsarbeidere her, men nå er det kun skogsjef Maria og skogsarbeider Roger igjen. De vil ansette en skogsarbeider til, er du interessert, så ta kontakt.
TØRKEÅRET 2018
Sommeren 2018 ble knusktørr på Østlandet. Særlig i Vestfold og rundt Oslofjorden fikk mange skogeiere se i praksis hvilke konsekvenser det hadde å plante gran uansett hvordan skogbunnen så ut, slik vi har gjort i mange tiår.
- Vi har historisk plantet bare gran, både med tanke på å minimere elgbeiteskader og tømmerproduksjonen. Vi har gjort jobben selv, men ettervirkningene av tørkesommeren 2018, viste oss hvor sårbart det er, forteller Boström på det vedfyrte kontoret i «administrasjonsbygningen» 18 meter fra der hun bor i Forstmesterboligen.
VANSKELIG Å OPPDAGE
Tørkeskadene på gran er vanskelig å oppdage i tide. Når trærne har blitt rødbrune, har de allerede tapt store summer på skaden. Det er avgjørende å få hogd områdene raskt nok.
- Hvordan skal vi oppdage disse skadene, spør hun og henviser til at tørke (og stormskader) skader de minste røttene som det tar minst fem normalsomre å få tilbake til normal næringstilførsel. Som de fleste i området vet, kom det kritisk tørke i 2020 og 2022 også. Dette gir et akutt behov for å hogge for å redde verdiene.
DE RØDE ROSENE
Fort
Gå til medietTØRKEÅRET 2018
Sommeren 2018 ble knusktørr på Østlandet. Særlig i Vestfold og rundt Oslofjorden fikk mange skogeiere se i praksis hvilke konsekvenser det hadde å plante gran uansett hvordan skogbunnen så ut, slik vi har gjort i mange tiår.
- Vi har historisk plantet bare gran, både med tanke på å minimere elgbeiteskader og tømmerproduksjonen. Vi har gjort jobben selv, men ettervirkningene av tørkesommeren 2018, viste oss hvor sårbart det er, forteller Boström på det vedfyrte kontoret i «administrasjonsbygningen» 18 meter fra der hun bor i Forstmesterboligen.
VANSKELIG Å OPPDAGE
Tørkeskadene på gran er vanskelig å oppdage i tide. Når trærne har blitt rødbrune, har de allerede tapt store summer på skaden. Det er avgjørende å få hogd områdene raskt nok.
- Hvordan skal vi oppdage disse skadene, spør hun og henviser til at tørke (og stormskader) skader de minste røttene som det tar minst fem normalsomre å få tilbake til normal næringstilførsel. Som de fleste i området vet, kom det kritisk tørke i 2020 og 2022 også. Dette gir et akutt behov for å hogge for å redde verdiene.
DE RØDE ROSENE
Fort
