Fagpressenytt

Over hele verden er det blitt rutine å bruke genotypedata til å beregne avlsverdier. Bruk av samme data til å kontrollere innavl er imidlertid ikke like vanlig. Men innen forskning arbeides det med å utvikle gode metoder for dette. Ved å bruke informasjon om DNA-et til dyret kan vi nemlig estimere innavlsgrader enda mer nøyaktig enn tidligere. Dette er det som kalles genomisk innavl.

Mindre skadelige effekter og større genetisk fremgang
Genetisk mangfold er fundamentet for all utvikling hos dyr. Verken naturlig eller kunstig seleksjon er mulig uten den genetiske variasjonen. Årsaken til at innavl kan være skadelig er at dyr arver mange gener som er identiske fra far og mor, og det genetiske mangfoldet reduseres.

Det kan få alvorlige bivirkninger. Det kan skje en opphopning av skadelige sykdomsgen eller andre uønskede gener. Dette vil spesielt kunne påvirke helse- og fruktbarhetsegenskaper I tillegg kan tap av genetisk variasjon svekke muligheten for genetisk fremgang i avlen.

I tillegg vil mye innavl gjøre avlsarbeidet sårbar i møte med eksterne forandringer. Uten genetisk variasjon kan vi ikke selektere dyr med egenskaper som ikke er viktig nå, men kan bli viktig i fremtida. Med raske endringer i klima, forbrukerpreferanser og politiske føringer er dette et viktig føre var-tiltak.
Med god og nøyaktig innavlskontroll kan vi dessuten selektere enda strengere på de beste dyrene uten at innavlen overskrider akseptable grenser. Det vil gi bonden enda bedre dyr og et avlsarbeid som raskere n�