Hvilke premiss legges til grunn for diskusjonen?
I 1989 leverte Kvinnesoningsutvalget fra seg en nesten 600 sider lang rapport som konkluderte med at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn. Konklusjonen har siden blitt gjentatt av blant annet Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i 2015, Sivilombudsmannen i 2016 og Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2017.
Undersøkelsene legger vekt på manglende likestilling av kvinner og menn innenfor murene. Dette er ett viktig perspektiv. Men man kan også stille spørsmålene: hvordan er soningsforholdene for kvinner (eller menn)? Er de gode nok? Det siste spørsmålet må nødvendigvis defineres ut ifra en standard. Hva er «godt nok»?
Svært mange norske fengsler er gamle og dårlig vedlikeholdt og ikke egnet for moderne fengselsdrift. Menn og kvinner kan likevel rammes forskjellig.
Når myndighetene setter folk i fengsel og har dem i sin varetekt, medfører det et ansvar for å sørge for at grunnleggende og rimelige behov blir ivaretatt. For eksempel kan det være interessant å se om fengslene overholder regelverk, retningslinjer og planer som ligger til grunn for virksomheten. JURK har brukt dette som grunnlag, holdt opp mot kvinnenes tilbakemeldinger om sine soningsforhold, for å besvare spørsmålet om forholdene er «gode nok».
Fremgangsmåten og premisset for undersøkelsene til Kristoffersen og JURK er dermed ulike. Kristoffersen har tatt for seg statistikk om aktiviseringstilbud, rusbehandling og programmer, og adgangen til lempeligere soningsforhold utenfor fengsel.
JURK har, på sin side, stilt 120 spørsmål til kvinner om alt fra informasjon om rettigheter som fange, besøksordninger, utdannings- og arbeidstilbud, erfaringer med isolasjon, helse- og
