Vambheim ønskte å undersøke dette nærmare. Var det biologiske eller psykologiske mekanismar? Var forskjellane systematiske? Ho begynte å gjere eksperiment.
Testa med varmesmerte
Unge, friske respondentar i alderen 18 til 40 fekk underarmen sin kopla opp til eit instrument som gav forsøkspersonane varmesmerte.
- Alle forsøkspersonar deltok på same vilkår, der vi undersøkte underliggande effektar av placebo. Smerta blei målt med verbal rapport og gjennom respons frå hjernen ved at deltakarane hadde 32 elektrodar på hovudet. Datafila registrerte ein markør for når smerta blei gitt, fortel Vambheim.
Våre funn tyder på at det er lettare å utløyse placeboeffektar i menn.
Med maksimalt fem dagars intervall var alle med i to ulike grupper: Ei kontrollgruppe og ei placebogruppe. I kvar gruppe blei smerte gitt i tre testar. I placebogruppa fekk deltakarane to kapslar utan aktive virkestoff, som dei svelgde med eit glas vatn. Dei fekk beskjed om at kapslane effektivt ville redusere smerta.
- Vi spurde såleis deltakarane om å rapportere om nivået på smerta og stress på ein skala frå null til ti. Resultatet viste at placebobehandlinga reduserte verbalt rapportert smerte og stress, og dette gav også utslag på hjerneresponsen - men berre hos menn. Hos kvinner gav det ingen slik respons, seier Vambheim.
Lurt på ulike måtar
Funnet stemmer med tidlegare forsking. Når Vambheim og teamet samanfatta litteraturen på området, fann dei også kjønnsforskjellar i noceboeffekten: Kvinner responderte meir på nocebobe
