Dagbladet tok nylig opp igjen min kritikk av at Advokatforeningen ikke vil utarbeide etiske retningslinjer for skatterådgivning. Bakgrunnen var utgivelsen av boken «Skjult» om skatteparadiser, kapitalflukt og hemmelighold.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
I sitt svar til Dagbladet sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas at han ikke ser behovet, og savner at jeg påpeker konkrete eksempler på hva som ikke fanges opp av Regler for god advokatskikk. La meg gjøre et forsøk.
Skatterettslige gråsoner
Transaksjonen av riggen Polar Pioneer i den etter hvert gamle Transocean-saken er godt egnet til illustrasjon av skatteetiske dilemmaer og RGAs tilkortkommenhet.
For det første ga transaksjonen oss et ganske sjeldent tilfelle med to rettskraftige dommer med motstridende tolkninger av skatterett. Hva som egentlig var riktig juss vil vi ikke få noe svar på, men vi vet at det var skatterettslig usikkerhet, og uklare regler vil oftere by på etiske utfordringer enn helt klare regler.
For det andre ble alle tiltalte frifunnet på alle punkter, og meg bekjent har ingen påstått at de tiltalte eller andre involverte rådgivere opptrådte i strid med profesjonsetiske normer. Det var Økokrim som opptrådte i strid med profesjonsetiske normer (se Riksadvokatens evalueringsrapport, blant annet side 75).
Riggen Polar Pioneer var leid ut av et selskap i Transocean-konsernet til Hydro for å gjøre arbeid i norsk farvann. Riggen ble en kveld i mai 1999 tauet ut i britisk farvann. Rett over midnatt ble den overdratt fra selskap A til B, B til C og C til D, og så leid tilbake fra D til C. Alle selskapene var i Transocean-konsernet.
