Hun leder både Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet og forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Muni-Health-Care.
To regelverk styrer praksis
I Norge er praksisen i sykepleierutdanningen organisert etter to regelverk: Forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen og et EU-direktiv fra 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
Mens forskriften ramser opp hvilken type praksis sykepleierstudentene skal ha, sier EU-direktivet hvor mye av utdanningen som skal være klinisk praksis.
Formålet med direktivet er å bidra til fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere i hele EØS-området.
Krever minst 2300 timer praksis
I den norske oversettelsen av EU-direktivet står dette:
«Utdanning av sykepleiere med ansvar for alminnelig sykepleie skal omfatte minst tre års studium eller 4600 timer med teoretisk og klinisk opplæring, der varigheten av den teoretiske utdanningen utgjør minst en tredjedel og varigheten av den kliniske utdanningen minst halvparten av den samlede utdanningens minimumsvarighet.»
Det vil si at minimumskravet er 2300 timer praksis, uansett hvor lang sykepleierutdanning hvert enkelt land har, som er tre år eller mer.
- I Danmark er sykepleierutdanningen på tre og et halvt år, det bør vi også ha. Island har fire år, som USA. Det er klart at man da har større muligheter til både å møte EU-direktivets krav og sikre tilstrekkelig teori og simulering, sier Kirkevold.
- Ingen fo
