Luka Tomac
Prolog
Det er som om det står en vekt på bredden av Førdefjorden. I den ene vektskålen ligger en uvanlig rik og ren fjord. I den andre er det mineraler, store fortjenester og millioner av tonn med gruveavfall. Hvilken side veier tyngst til slutt?
Nå pågår det en kamp mot klokka. Mens gruveselskapet jobber med å finne kunder og investorer, slik at de kan komme i gang med utvinningen, mobiliserer miljøorganisasjonene for å sette en endelig stopper for prosjektet. Samtidig forbereder to lag med jurister seg til rettssaken som kan bli det avgjørende slaget om fjorden.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i sjøen. Rettssaken begynner 18. september, og det er satt av hele ti dager i Oslo tingrett. Det vil skrive Fjordsøksmålet inn i historien som en av de største miljøkonfliktene i Norge.
Jeg dro til den vesle bygda Vevring før vekten tipper og bestemmer skjebnen til denne vakre fjorden, og kanskje mange andre fjorder i Norge.
Kapittel 1 - Tilbake til Vevring
En smal vei bukter seg langs Førdefjorden, klorer seg fast i fjellsider, slynger seg rundt viker, borer seg gjennom fjell. Kjører du her, må du kunne svinge og bremse, og du kan bare håpe på at du ikke møter noen i de grovhogde tunnelene.
På en måte er det som om tiden har stått stille siden jeg i 1997 dro den samme veien for å lage en reportasje til Bellona Magasin. Da hadde hele bygda troppet opp på den lokale skolen, benket seg med kaffe i pappkrus for å si sin mening om planen som det amerikanske selskapet Conoco hadde presentert. De skulle hogge seg ned i Engebøfjellet, det som alltid har reist seg tre hundre meter over fjorden, og hente ut mineralet rutil for å produsere fargestoffet titandioksid. Enorme mengder med gruveavfall skulle dumpes i fjorden deres. Det var nesten ikke til å tro.
Og folk her tror det nesten ikke fortsatt, nå som gruveselskapet Nordic Mining er nær ved å sette planene ut i livet.
Vi følger veien opp mot Engebøfjellet og ser straks at ikke alt er som forrige gang. Den lille husklyngen på Engebø med de grønne engene ned mot fjorden er borte. Gamle hustufter og spor etter lange tider med gårdsdrift er gravd opp og fjernet for å gjøre plass til gruveanlegget.
Her har det bodd folk i mange tusen år. På begynnelsen av 1990-tallet ble det gravd ut en boplass fra eldre steinalder, cirka seks tusen år gammel. Like ved ble det funnet en boplass fra yngre steinalder. Bare noen meter fra steinalderfunnene er det nå hugget et dypt sår i fjellsiden.
Det er her Engebøfjellets indre rikdom skal hentes ned fra et veldig dagbrudd lenger oppe. Det blir en jevn strøm av knust fjell, som skal males til støv på bredden av fjorden,